Hva blir lærdommen etter denne krisen?

I forbindelse med etableringen av FN etter andre verdenskrig skal Winston Churchill ha sagt «never waste a good crisis». De siste årene har det ikke manglet på kriser i verden ettersom vi knapt var ferdige med koronaepidemien før Russland gikk til krig mot Ukraina, noe som førte til både humanitær-, energi- og matvarekrise. Spørsmålet nå er hvordan vi skal ta Churchill på ordet og ikke la disse krisene være helt bortkastet. En god kandidat er den kortsiktige tenkningen i forkanten av krisene som har vært med på å gjøre konsekvensene betydelig større.

Kortsiktig tenkning viser seg på mange måter. For eksempel ved at selskaper fokuserer for mye på å levere tilfredsstillende kvartalsresultater. De unngår dermed å legge langsiktige planer fordi det koster for mye på kort sikt. Dette er en av grunnene til at stadig flere selskaper de siste 20 årene har flyttet hele eller deler av sin produksjon til land med billigere arbeidskraft. Koronapandemien har vist oss at «just in time» har en stor skjult kostnad. For flyttingen av produksjonen til land langt borte, har ikke bare gjort oss sårbare for eksogene sjokk som en pandemi, men også gjort oss sårbare for regimer som har andre styresett og verdier.

Et annet eksempel på kortsiktig tenkning er hvordan Europa har gjort seg avhengig av russisk naturgass de siste 10-20 årene. Nord Stream 2-gasslinjen fra Russland til Tyskland, som opprinnelig skulle sanksjoneres i disse dager, er nå stoppet på grunn av krigen. Men allerede da Nord Stream 1 ble planlagt, ble Tyskland advart mot å gjøre seg for avhengig av Russisk gass. Tyskland vektla kostnaden ved alternative leverandører og den lave prisen på den russiske gassen tyngre enn behovet for å ha forsyninger fra flere ulike land. Dessverre er kortsiktig tenkning blant vestlige politikere snarere reglen enn unntaket.

Det er ikke bare bedrifter og politikere som har vært preget av kortsiktighet. Også vellykkede investorer har vært preget av kortsiktige og endimensjonale valg. Innenfor investeringer er en diversifisert portefølje en samling av investeringer som gjør det godt i ulike investeringsklima. På folkemunne kalles det å «ikke legg alle eggene i en kurv». Problemet er bare at veldig mange av de rikeste personene i verden i dag har gjort nettopp det - satset alt på et kort og blitt rike. Elon Musk er et av eksemplene, Mark Zuckerberg i Meta Platforms (tidligere Facebook) eller Bill Gates i Microsoft er andre. Men det finnes også eksempler på det motsatt, som for eksempel Johan H Andresen jr. og hans selskap Ferd. De er i dag betydelig mer diversifisert i dag enn før i tiden og har lykkes godt med det.

Når Magnus Carlsen spiller sjakk, må hvert trekk være robust, hvis ikke er han sjakk matt i løpet av få trekk. Suksessrike pokerspillere er eksperter på å bruke sannsynligheter til å maksimere gevinstene fra de kortene de blir tildelt. Forskjellen på en god og en mindre god spiller er kombinasjonen av å vite når man har en god hånd, og plassere et tilsvarende stort veddemål. Investoren og filosofen Nassim Taleb har skrevet en bok om emnet som heter Antifragile. Der forteller han hvordan man skal legge inn litt «slack» eller overflod i systemene for ikke å være «skjør». Han forteller også at man skal ta mange små risker og unngå store farer som hvis de inntreffer kan de gjøre at man går konkurs. Men hva skjer om man skulle følge et slikt system som investor eller selskap?

En investor som er bredt diversifisert vil sjelden være best målt over korte perioder, ettersom det så og si alltid er noen som har tatt større risiko og lyktes på kort sikt. Det betyr at de de største summene til forvaltning trolig vil gå til de forvalterne som ikke var like forsiktige og har en veldig god historikk i et par år. Som et robust og forsiktig selskap ville man ha litt lavere marginer enn det selskapet som alltid går litt lenger for å fjerne overflødighet i systemet. Gradvis vil de mindre robuste selskapene kunne vokse litt fortere gjennom både høyere avkastning på kapitalen og ved å tiltrekke seg mer vekstkapital. Samtidig ville både den forsiktige investoren og det forsiktige selskapet overleve de store og sjeldne bølgene som er store nok til å velte de uforsiktige. De robuste vedder ikke alt på en hest og overlever således over flere sykler.

Et selskap, som vi i ettertid kan være enige om at tok for mye risiko, var flyselskapet Norwegian. Selskapet er i en bransje med små marginer og store svingninger. Når det kombineres med høy vekst og mye gjeld er det bare et spørsmål om tid før det dukker opp en risiko som er stor nok til å velte selskapet. Om det er en kraftig resesjon, en pandemi eller annen grå svane, så har historikken lært oss det alltid dukker opp ett eller annet om man venter lenge nok.

En investor som opplevde det samme var kraft-traderen Einar Aas. Aas var lenge blant de best betalte personene i landet, men en dag hadde han gjort et veddemål der han tok feil. Samtidig hadde han så å si puttet alle eggene i en kurv, og ikke hatt mange små uavhengige veddemål slik Taleb snakket om. Han ville trolig aldri blitt så rik og kjent om han hadde tatt mindre sjanser, men ville heller ikke opplevd at alt de milliardene han hadde tjent opp over tiår forsvant i løpet av et par uker.

Et siste eksempel på noe uventet er den inflasjonen vi nå opplever. For et år siden var det ikke mange som hadde spådd at vi i februar skulle ha en inflasjon på 7.9 % i USA. Det vet vi ettersom rentene for et år siden ikke priset det inn. En robust investeringsportefølje bør også ha investeringer som gjør det bra i en slik situasjon, og en familie eller bedrift med mye gjeld bør ha en andel av sin gjeld rentesikret slik at de tåler renter på både 4, 5 og 6 % uten å måtte gjøre for store endringer i hverdagen.

Fremover håper jeg både investorer, selskaper og politikere blir litt flinkere til å tenke langsiktig og flerdimensjonalt. Det er ikke alltid slik at det enkle er det beste. Jeg håper vi alle kan stoppe opp og stille oss spørsmålet, hva om scenario a, b eller c spiller seg ut? La oss også bedømme beslutninger ut fra det resultatet som faktisk spilte seg ut, men også ut fra hva som kunne skjedd. Har investoren prestert over lang tid er sjansen også stor for at han eller hun også tenker robust.

Anders Johansen
Sjefstrateg, Danske Bank