Norsk Hydro går i en børsmelding torsdag gjennom selskapsspesifikke effekter av regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt på vannkraft og avklaringer rundt CO2-kompensasjonsordningen slik det går frem av dagens statsbudsjett.
«Forslaget gir blant annet en økning i grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 til 45 prosent, noe som vil gjelde for Hydros egen kraftproduksjon. Økningen vil gjelde for hele 2022 og vil føre til en ekstra grunnrenteskatt for Hydro på rundt 250-300 millioner kroner for 2022. Hydros forståelse er at øvrige endringer i kraftverksbeskatningen har begrenset effekt for Hydro», skriver selskapet.
– Betydelig nedstengning
Statsbudsjettet fastsetter også ordningen for CO2-kompensasjon for 2023, og for Hydro omfatter dette innkjøpt og egen kraft som brukes til produksjon av aluminium.
Rammene for CO2-kompensasjon er satt av EU, og ordningen omfatter utvalgte industrier som er særlig kraftintensive og produserer varer for det globale markedet, og som konkurrerer med land der kraftprisen ikke påvirkes av CO2-kostnader.
«Ordningen kompenserer delvis for CO2-kostnader som industrien ikke kan motvirke. Regjeringen har for budsjettåret 2023 innført et gulv på 200 kroner pr. tonn CO2. Med denne justeringen forventes en CO2-kompensasjon på 2,2-2,3 milliarder kroner for året 2022. Kompensasjonen for 2022 utbetales etterskuddsvis, i 2023. Til sammenligning ventes en CO2-kompensasjon for 2021 på rundt 1,7 milliarder kroner utbetalt i 2022», heter det videre.
– I dagens krevende kraftmarked er CO2-kompensasjonen særlig viktig for å redusere de indirekte CO2- kostnadene for den kraftintensive industrien. De høye kraftprisene har ført til betydelig nedstengning av industri i Europa, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i en kommentar.
