<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vestre: – Finansieringsbehov på 60 milliarder kroner

Næringsminister Jan Christian Vestre mener norske batteriselskaper trenger 60 milliarder kroner frem mot 2025. Nå stiller Eksportfinansiering Norge opp med 4 milliarder til Freyrs første fabrikk i Norge. 

Publisert 29. juni 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 623 ord
STORE PLANER: Konsernsjef Tom Einar Jensen (t.v.) i Freyr Battery skal investere 17 milliarder kroner i en ny batterifabrikk i Mo i Rana. Næringsminister Jan Christian Vestre (t.h.) var på besøk i forbindelse med at regjeringen la frem sin første batteristrategi. FOTO: Freyr Battery

Næringsminister Jan Christian Vestre tok onsdag turen til Mo i Rana og Freyr Battery for å presentere regjeringens grep for hvordan Norge skal utvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede. 

Der fikk han også høre at Freyr har besluttet å bygge Norges første gigantfabrikk. Den vil koste 17 milliarder kroner og ha en produksjonskapasitet på 29 gigawattimer (GWh). 

Samtidig løfter Freyr ambisjonsnivået med flere hakk. I 2030 skal selskapet ha en installert årlig produksjonskapasitet på over 200 GWh. Det er mer enn en dobling fra tidligere planer.

Det er en stor dag for oss, og en stor dag for Mo i Rana, sier Freyr-sjef Tom Einar Jensen.

– Denne beslutningen kan ses i sammenheng med regjeringens nye batteristrategi som inneholder mange viktige grep. Vi hadde ikke fått til dette uten næringsministeren, legger han til.

Jensen viser blant annet til at Eksportfinansiering Norge stiller opp med et lån på 400 millioner euro, eller litt over 4 milliarder kroner. Totalt har Freyer identifisert over 1,6 milliarder dollar i mulig gjeldsfinansiering av prosjektet.

Ikke fritt frem

Næringsminister Jan Christian Vestre mener det med Freyr investeringsbeslutning onsdag ble skrevet norsk industrihistorie.

 – Vi har en klar ambisjon om at Norge skal bli en ledende nasjon innen hele batteriverdikjeden. Vi skal tiltrekke oss de store investeringene og lede an. Hovedmålet vårt er å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne industriløftet og til batteriindustrien, sier han.

Ifølge næringsministeren er det frem mot 2025 anslått et gjelds- og egenkapitalbehov på 60 milliarder kroner hos norske batteriselskaper.

– Gitt at dette er gode, lønnsomme prosjekter og det finnes privat investeringsvilje, er vi villige til å rigge virkemiddelapparatet for å møte dette behovet. Det betyr ikke at det er fritt frem for alle, men at det er de beste prosjektene som skal få risikoavlastning. Statens bidrag er å få fart på utviklingen, sier Vestre.

– Voldsom vekst

Selv om Freyr først nå tar en investeringsbeslutning, har de allerede kommet langt med sine batteriplaner. Selskapet har tidligere annonsert at de har funnet kjøpere for mer enn 100 GWh med battericeller. 

Onsdag opplyser selskapet at de nylig sikret seg ytterligere en betinget salgsavtale med en betydelig europeisk kunde innen energiteknologi. Denne avtalen tilsvarer 25 GWh battericeller fra 2024 til 2028. 

Det internasjonale jaget etter batterier er en viktig grunn til at Freyr mer enn dobler sine ambisjoner, hevder Jensen.

– Vi opplever en voldsom vekst i etterspørselen etter våre produkter. Sammenlignet med tidligere ser vi dessuten at vi kan mer enn doble produksjonen pr. investert kapitalenhet og bruke bruke langt færre mennesker på å produsere langt flere batterier. I tillegg får vi nå et virkemiddelapparat som støtter opp under denne veksten, sier Jensen.

Finland og USA

Freyr var tidligere notert på OTC-listen, men valgte i fjor sommer å droppe Oslo Børs for en notering i New York. Det skjedde gjennom en fusjon med skallselskapet Alussa Energy som tilførte Freyr 7,3 milliarder kroner. 

Hittil i år har Freyr-aksjen falt fra 11,18 til 6,57 dollar på New York-børsen.

– Vi har i dag over 5 milliarder kroner på bok og et prosjekt som koster 17 milliarder kroner. Med en gjeldsgrad på mellom 60 til 70 prosent føler styret seg trygge på at vi kan gå i gang med byggingen av fabrikken i Mo i Rana.

Freyrs opprinnelige planer var å bygge fire batterifabrikker i Mo i Rana med en samlet kapasitet 35 GWh. Nå blir den første fabrikken som bygges der på nesten 30 GWh.

– Blir det flere investeringer i Mo i Rana?

– Det blir fort det siden vi har planer om å bygge flere fabrikker her. Men vi er også i gang i Finland og USA med å kopiere det vi gjør i Norge. Det gjør oss komfortable med vårt nye ambisjonsnivå, sier Jensen.