INDRE ØSTFOLD: – Dette er ikke avfall, men næringsrike ressurser som foredles i et anlegg som er godkjent for humant konsum. Vi er sikre på at produktene våre har en plass i markedet, og ser bare store muligheter, sier Eirik Pallin, daglig leder i Bioco.
Selskapet Bioco er resultatet av en 150 millioners satsing for å foredle restråstoffer fra kyllingproduksjon.
I juni 2021 var det offisiell åpning av anlegget på Hærland, 8 mil sørøst for Oslo. Det ligger vegg i vegg med Norturas slakteri, som er det største i landet på slakt og nedskjæring av fjørfe.
Bioco eies av Felleskjøpet Agri og Nortura, som i sin tur er eiet av norske bønder.
Bioco
| (Mill. kr) | 2021 (anslag) | 2020 |
| Driftsinntekter | 30 | 19,7 |
| Driftsresultat | - | −12,2 |
| Resultat før skatt | −4 | −14,1 |
| Årsresultat | - | −14,1 |
Eiere: Felleskjøpet Agri (50 %), Norilia (heleiet datterselskap av Nortura, 50 %). |
Pumper inn kjøttdeig med ben
Overskuddsmaterialet kommer inn rett inn til Bioco fra Nortura-anlegget.
Anlegget mottar skjærebein fra kylling- og kalkunproduksjonen fra Norturas fjørfeanlegg via rør.
Fra nedskjæringsdelen kommer det inn det rester etter nedskjæring av fileter og lårbein. Det er en slags kjøttdeig som inneholder ben.
– Vi kaller dette plussprodukter, og det er til humant konsum. Dette er ressursutnyttelse og bærekraft i praksis, sier Pallin.
Råstoffet foredles gjennom en teknologisk prosess som kalles kontinuerlig enzymatisk hydrolyse. Resultatet er høyverdige proteiner, fett og mineraler som tas hurtig opp av kroppen.
– Minkproduksjon tok store deler av disse råstoffene tidligere. Ingen visste at pelsproduksjonen skulle bort da anlegget ble planlagt i 2017, så det må sies at vi har vært heldige med timingen, sier Pallin.
Hoder, fjær og bein er også overskuddsråstoffer fra slaktedelen. Det ender imidlertid ikke opp i Bioco-anlegget.
⎯ Det er råstoffer som med vår prosess eller tilsvarende vil kunne gi høyverdiproteiner til anvendelse i dyrefôr og lignende, sier han.
Har satset i USA
Norilia er et datterselskap av Nortura, og er Biocos salgskanal. Det har flere produkter som er lansert i det amerikanske markedet, blant annet en buljongmiks som selges som kosttilskudd.
Norilia har også utviklet potetchips fritert i kyllingolje. Chipsen er lansert på det amerikanske markedet.
Der blir det ikke markedsført at smaken i chipsen er basert på rørtransporterte rester etter kylling og kalkun. Imidlertid blir chipsen fremhevet som norsk produkt.
– Vi har valgt å satse i USA fordi vi har et konkurransefortrinn i at den norske kyllingen har dyrehelse og dyrevelferd i verdenstoppen, har Norilia-sjef Morten Sollerud tidligere uttalt i en pressemelding.
I tillegg til kyllingchips blir Bioco-produktene brukt til kjæledyrfôr, nærmere bestemt hunde- og kattemat. Kjøper av råvaren er Felleskjøpet, som er Norges største på kjæledyrfôr.
⎯ Veldig positive signaler
Eierne har fått investeringsstøtte fra Innovasjon Norge på rundt 15 millioner kroner til anlegget.
For 2022 er budsjettet 45 millioner kroner og 1,5 millioner kroner i pluss.
– Vi får veldig positive signaler fra eksportkundene våre, og hvis vi lykkes med de sonderingene, ser det veldig bra ut. Vi har truffet planken bra. Vi oppnår en kvalitet som vi ikke ser ellers i markedet, sier Pallin.
– Hvorfor har dere fortsatt underskudd?
– Fordi ingen har gjort dette før, i hvert fall ikke med den typen materialer. Det tar tid å få stabil drift, og dessuten har corona forsinket salgsarbeidet, sier Pallin.
I fjor raffinerte fabrikken 6.500 tonn plussprodukter. I år er prognosen 10,5 tonn produkter, og på sikt er kapasiteten 20.000 tonn.
– Hvordan ser Bioco ut om fem år?
– Da er vi større enn i dag på humane produkter, og så har vi et anlegg til ved siden av som håndterer de plussproduktenene som kommer fra slaktebiten. Vi ønsker et tilsvarende anlegg der for prosessering av produkter til ikke-humant konsum, sier han.
