<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Åpenbart at renten biter mer i hyttemarkedet

– Fjellhyttemarkedet vil sannsynligvis oppleve tilbudsoverskudd og prisnedgang, sier Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret.

Publisert 20. okt. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 425 ord
UUNGÅELIG: At nordmenns interesse for hytter holder seg høy, vil ikke hindre prisfall på kort sikt, tror adm. direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret. Foto: NTB

Det er solgt 56 prosent færre nye hytter og fritidsleiligheter i årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i 2021. Det viser fersk statistikk fra Boligprodusentene og Prognosesenteret.

Antallet solgte nye fritidsboliger i seneste tolvmånedersperiode er 3.976 enheter – 52 prosent under forrige tolvmånedersperiode.

Bransjeforeningen viser til økende utlånsrenter og mangedoblede strømregninger.

– Mange har lyst på hytte, men de ser på kostnadene. Strøm er en x-faktor, sier adm. direktør i Boligprodusentene, Lars Jacob Hiim.

FRA OVER 8.000 TIL UNDER 4.000: Salget av nye hytter er mer enn halvert det seneste året. Illustrasjonsfoto: Gard Setsaas

– Hvor naivt er det å tro at hytteprisene vil holde seg på dagens nivå gjennom vinteren?

– Prisene skal jeg være forsiktig med å spå noe om. Men det er fortsatt folk som er interessert og går på visninger.

– Ikke for å tjene på det

Ifølge adm. direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret har nordmenns dragning mot hytteliv ikke avtatt i særlig grad.

– Prosentandelen som planlegger å kjøpe fritidsboliger de neste tre årene ligger nesten dobbelt så høyt som den gjorde før pandemien, sier han.

– Om tre år kan mye ha skjedd. Hva med det kommende året?

– Fjellhyttemarkedet vil sannsynligvis oppleve tilbudsoverskudd og prisnedgang, det ligger i kortene, sier adm. direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret.

– At renten biter mer på hyttemarkedet enn på boligmarkedet er åpenbart. Samtidig er det ytterst få som går inn i hyttemarkedet for å tjene penger, fortsetter han, og legger til at markedet ved sjøen ikke er like utsatt.

Kraftig redusert salg til tross – igangsettingen det seneste året er høyere, noe som skyldes et unormalt høyt salg i under pandemien i fjor. Det ble startet bygging av 5 prosent flere fritidsboliger enn i foregående tolvmånedersperiode.

ØNSKER IKKE EGEN HYTTESTØTTE: Adm. direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene. Foto: Boligprodusentene

Vil spre strømstøtten

Til tross for strømkrise og bekymring for massenedstengning av hytter hvis vinteren blir kald, tar ikke Boligprodusentene til orde for en strømstøtteordning lik den som er etablert for boliger – der staten dekker 90 prosent av månedlig, gjennomsnittlig elspotpris som overstiger 70 øre eks. moms per kWh (til og med mars 2023).

– Egen strømstøtte for hytter er urealistisk slik situasjonen er nå. Dobbelt opp for stor bolig og hytte, det skjønner vi blir urimelig. Men om du bor trangt i byen og eier en hytte, kunne man kanskje fordelt støtten, sier Hiim.

– Det høres komplisert ut?

– Selvfølgelig er det et motargument. Men bør støtten gjelde per person eller per bolig? Noe av støtten burde man kunne ta med seg et annet sted.