Bygger bondebank i Uganda

– Det finnes så mye data der ute, men jobben er å få den samlet inn og bearbeidet til et format det går an å jobbe med, sier Philip Røer. 

Han er medgründer og medeier i Emata, en ugandisk startup med norske, nederlandske og ugandiske gründere.

Emata tilbyr digitale lån til bønder, og er en spin-off fra miljøet rundt Quesnay i Oslo og Laboremus i Uganda. 

Gründernes kjerneområde er programvare for kreditt, kundekontroll (KYC) og anti-hvitvasking for banker og finansinstitusjoner. Miljøet har bygget digital infrastruktur for mange av Norges oppstarts-banker, og i Øst-Afrika drifter det ID-løsninger for 25 banker.

Les også

Brukte fem år på å sikre seg fintech-selskap

– Den største kredittmuligheten

– I land sør for Sahara, står landbruk for opptil 80 prosent av arbeidsplassene, og landbruk representerer 22 prosent av samlet BNP i området. Samtidig mottar jordbrukssektoren kun 3 prosent av all utstedt kreditt. Med andre ord: Vi står vi foran den største kredittmuligheten på flere tiår, sier medgründer og styreleder Marius Koestler.

Emata har de seneste tre år samlet inn datapunkter og utviklet en sin egen kredittmodell basert på en uvanlig informasjonskilde: Levering av jordbruksprodukter hos lokale bondekooperativer i Uganda. 

– Fordi våre modeller forstår forskjellen på mais, melk og solsikkefrø har vi en lavere andel misligholdte lån enn alle våre konkurrenter, sier Røer.

– Teknologien vår åpner for riktig prisede lån til en langt lavere kostnad enn hva som tidligere var mulig. Det betyr at en stor gruppe småbønder nå kan låne penger for å investere og deretter sitte igjen med en fortjeneste, sier Koestler.

Tidligere i år ble Emata tatt opp i det prestisjetunge akseleratorprogrammet til Silicon Valley-giganten Plug and Play Tech Center. Plug and Play har tidligere kommet inn i tidlig fase i selskaper som Google, PayPal og Dropbox.

Les også

Jakter enhjørninger i Kenya

– Det finnes så mye data

Røer og Koestler understreker at selskapet ikke ville ha vært mulig uten Bram van den Bosch, som er daglig leder.

På begynnelsen av 2000-tallet studerte Bram finans sammen med Koestler på det prestisjetunge universitet St. Gallen i Sveits. 

MEDGRÜNDER: Bram van den Bosch. foto: LinkedIn

Han hadde erfaring med obligasjonslån for storbønder i Øst-Europa etter årene sine i banken ING. Nå er han daglig leder i Emata og jobber fulltid med skalering.

– Bram kom inn med en unik miks av erfaring: Data science, finans og landsbruksfinansiering fra Europa og erfaring med å jobbe i Afrika. På et tidspunkt sto vi overfor et valg. Skulle vi bygge en egen bank selv eller selge dataene, og vi valgte det første. Rett og slett fordi bank over tid har vist seg å være mer lønnsomt, sier Røer.

Les også

Starter gründermekka i Afrika

Konkurrentene til Emata er en miks av lokale pengeutlånere og mikrofinansinstitusjoner.

Ematas rentenivå er 3 til 4 prosent pr. måned. Det er blodrente etter norske forhold, men lavpris i forhold til det bønder i Uganda ellers må slite med.

Ifølge Røer opererer alternativene med mellom 7 og 20 prosent rente pr. måned.

– I europeisk målestokk er rentene til Emata høye, men vi tilbyr kun låneprodukter der vi vet at bøndene kan tjene penger på å bruke lån til å investere i sin produksjon, sier Koestler. 

Les også

Kastet seg på Afrika-flyet da corona kom

Skal hente 34 millioner 

Det første lånet ble gitt i mars 2021. I fjor lånte Emata ut 150.000 dollar fordelt på 400 lån, tilsvarende 375 dollar i gjennomsnittlig lånevolum. 

– Erfaringen så langt er at pengene kommer tilbake og at modellen fungerer, sier Koestler.

I 2025 er planen å låne ut 100 millioner dollar.

Håpet på lang sikt er å vokse både i Uganda og i andre afrikanske land der finanssektoren er minimal.

Les også

Skal bygge BankID i Uganda

Frem til nå har Emata hentet inn rundt 17 millioner kroner i soft funding fra aktører som Norad, FN, og storbanken Rabobank. 

Nå skal gründerne ut i markedet for å hente vekstkapital for å skalere den utprøvde modellen. 16 millioner kroner skal på plass i løpet av de neste 18 månedene. 

I tillegg vil gründerne skaffe 18 millioner kroner for utlån. Det skal dekke første del av 2022. 34 millioner kroner er altså det samlede behovet for vekstkapital.

– Dette er bare den første av flere planlagte eksterne finansieringsrunder som innen 2025 skal ta utlånsporteføljen til 100 millioner dollar, sier Koestler.

Les også

Tråler Afrika etter krypto-kontrakter