Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i oljestreiken under et døgn etter at den startet.
– Det har ikke vært mulig for partene å finne en løsning. Jeg har derfor foreslått tvungen lønnsnemnd. Den varslede opptrappingen er kritisk i dagens situasjon, både med hensyn til energikrisen og den geopolitiske situasjonen vi står i med en krig i Europa, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Ifølge Persen har arbeidstakerorganisasjonen Lederne sagt at de skal avslutte streiken og gå tilbake på jobb så snart som mulig.
1,8 milliarder i inntektstap daglig
Lederne tok fra midnatt ut 74 medlemmer i streik, noe som medførte at oljefeltene Gudrun, Oseberg Sør og Oseberg Øst ble stengt.
Bakgrunnen for streiken var at medlemmene i Lederne stemte nei til meklingsresultatet i sokkeloppgjøret i en uravstemning torsdag i forrige uke. De to andre medlemsforbundene Industri Energi og Safe stemte ja.
Onsdag var det varslet en opptrapping av streiken med ytterligere 117 medlemmer. En ytterligere opptrapping lørdag 9. juli ville resultert i at totalt 382 medlemmer hadde vært ute i streik.
Hvis opptrappingen hadde blitt et faktum, ville inntektstapet vært på 1,8 milliarder kroner daglig, ifølge et anslag fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. De er glad for at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd.
– Vi er fornøyd med at regjeringen forstår alvoret i situasjonen og tar grep for å opprettholde Norges gode omdømme som en pålitelig og stabil leverandør av naturgass til Europa, sier forhandlingsleder og direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, Elisabeth Brattebø Fenne.
– Uforsvarlig
Det varslede streikeuttaket fra 9. juli ville ført til at over halvparten av Norges daglige gasseksport ville falt bort.
– Det er uforsvarlig å la gassproduksjonen stoppe opp i et så stort omfang som denne streiken de neste dagene anslås å medføre. Produksjonstallene faller dramatisk, og dette er meget kritisk i en situasjon hvor EU og Storbritannia er helt avhengig av energisamarbeidet med Norge, sier Marte Mjøs Persen.
Hun understreker at hun er lite fornøyd med at ansvaret for konsekvensene av konflikten ble skjøvet over på regjeringen.
– Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning i slike saker. Men når konflikten kan medføre så store samfunnsmessige konsekvenser for hele Europa, har jeg ikke annet valg enn å gripe inn, sier statsråden.
– Må gjøre alt
Utenriksdepartementet påpeker at Russlands angrepskrig mot Ukraina har svært store konsekvenser for forsyningssikkerheten i mange europeiske land.
– Det er fare for ytterligere energiknapphet i Europa den nærmeste tiden. En reduksjon av norske gassleveranser vil forverre energikrisen og de politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene. Norge må gjøre alt som står i vår makt for å bidra til å opprettholde europeisk energisikkerhet og det europeiske samholdet mot Russlands krigføring, heter det i en pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
(NTB)