<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 27. okt. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 485 ord
MANGLER INNSIKT? Regjeringen viser stor uansvarlighet når den skalter og valter med titusenvis av arbeidsplasser i Distrikts-Norge, skriver artikkelforfatteren. Her Sp-nestleder og statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe. Foto: NTB

Ola Borten Moe, nå skuffer du!

Utenlandske aksjonærer har like mye rett til utbytte som norske aksjonærer har, påpeker styrelederen i Austevoll Seafood, Helge Singelstad.

Statsråd og Sp-topp Ola Borten Moe er sterkt presset til å forsvare regjeringens forslag om grunnrente. Til NTB problematiserer han at børsnoterte sjømatselskaper betaler utbytte, også til aksjonærer som ikke bor i kongeriket!

Helge Singelstad. Foto: Privat

Senterpartiet «har funnet ut» at sjømatselskapene i 2021 betalte 2,78 milliarder kroner i utbytte til utlendinger. Når Borten Moe hevder «dette er verdier som skulle blitt i Norge», fremstår han uansvarlig og tåkelegger debatten rundt regjeringens forslag.

Skadevirkningene av å øke skattesatsen til havbruksnæringen fra 22 til 62 prosent må belyses. Ansvaret for kunnskapsformidling om næringsvirksomhet ligger ikke bare på næringen selv, men også næringsorganisasjoner og ansvarlige politikere. Hvem skal skape aktivitet langs kysten om ikke kystens folk får gjøre det? Vi vet at den norske stat aldri har hatt tro på havbruk – staten har solgt alt den hadde innen sektoren. Staten har, merkelig nok, utelukkende solgt til utlendinger. Den norske stat har hverken kompetanse, utholdenhet eller interesse for å utvikle kysten.

Staten kjemper for hovedkontorfunksjoner i Norge, eksempelvis statskontrollerte utbyttemaskiner som Hydro, Yara og Equinor. Hvorfor skal ikke Distrikts-Norge ha noen «lokomotiver» med ansvar og hovedkontorbeslutninger? Kystens folk har aldri ropt etter støtte fra staten til havbruksnæringen. Men vi hadde ikke forventet at næringen skulle motarbeides gjennom endringer i skattesystemet med det formål å ramme navngitte skatteytere.

Equinor forventes visst å betale 72 milliarder i utbytte i år, 17 milliarder til utlendinger

Norsk Hydro har inneværende år betalt ut rundt 14,2 milliarder kroner i utbytte. Utlendingene har, heldigvis, fått sin andel på rundt 7,3 milliarder. Yara har betalt 7,6 milliarder kroner i utbytte, hvorav 3,2 milliarder til utlendinger. Samlet har de to selskapene betalt 10,5 milliarder til internasjonale aksjonærer. Jeg tror vårt samfunn står seg på å følge regelverket og at også utenlandske aksjonærer skal sikres utbytte.

Equinor forventes visst å betale 72 milliarder i utbytte i år, 17 milliarder til utlendinger. Varelageret til Equinor er skapt gjennom millioner av år og finansiert av Vårherre, havbruksnæringen bruker tre år på sin produksjon. Enda viktigere, havbruksselskapene må selv finansiere varelageret. Kanskje det er på tide at sentralmakten låner øre til andre enn professorene og toppbyråkratene når de skal vurdere havbruksnæringens rammevilkår og skattegrunnlag?

Staten kontrollerer det meste på Oslo Børs. Den private, norske kapitalen kontrollerer om lag skarve 20 prosent av verdiene på børsen. Heldigvis eksisterer det noe så sjeldent som utholdende og risikovillige norske private eiere, med tro på norsk havbruksnæring. Et særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Staten er fraværende! Kapitalen som er fundamentet i Distrikts-Norge er gjennom utbytteskatt og formuesskatt hardest beskattet av all kapital.

Mye taler for at regjeringen og dens støttespillere mangler innsikt. Regjeringen viser stor uansvarlighet når den skalter og valter med titusenvis av arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet næringsliv, om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse.

Helge Singelstad

Styreleder i Austevoll Seafood