17. desember i fjor vedtok Stortinget en lov om bærekraftig finans. Dette er en av mange lover vedtatt som følge av EØS-avtalen og som gjør EUs forordninger til en del av norsk rett. Loven dreier seg om EUs såkalte taksonomi for hva som er bærekraftige og «grønne» investeringer.
Finansdepartementet informerer at denne taksonomien ikke skal legge føringer på private eller offentlige investeringer. Vi må da håpe det. Likevel rapporteres det om uvilje blant finansinstitusjoner til å investere i petroleumsrelatert virksomhet. Det har fått konsekvenser for produksjonskapasiteten i olje- og gassutvinning i vestlige land og styrket OPECs grep om oljemarkedet.
Parallelt med at politikere i EU og USA legger hindringer i veien for olje- og gassutvinning i sine egne land, prøver de å overtale utenlandske produsenter til å åpne kranene for å redde sitt politiske skinn. Det mest pinlige i denne sjangeren er president Bidens tilnærmelser til Saudi-Arabia og Venezuela.
Dette må være et tidkrevende mareritt for selskapenes regnskapsavdelinger og rapportering
Hadde loven om grønn finans vært på plass den gangen norsk petroleumsnæring så dagens lys, hadde den kanskje aldri kommet seg på bena. Petroleumsutvinning ville nok ikke bidratt tilstrekkelig til «bærekraftsmålene», som for øvrig blir definert slik:
For å legitimere sin virksomhet i henhold til disse kriteriene, blir bedrifter pålagt å regne ut flere forholdstall som skal indikere deres bidrag til hvert og ett. Dette må være et tidkrevende mareritt for selskapenes regnskapsavdelinger og rapportering.
Etter at den grønne taksonomien ble utviklet, har EU-kommisjonen hatt et ublidt møte med virkeligheten og begynt å tukle med fargespekteret; både gass og kjernekraft er plutselig blitt grønne. Det er unødvendig å bruke mange ord på hvilket perspektiv EU-landene nå har på norsk olje og gass, all den stund russerne har skrudd av gassen og EU selv tatt mål av seg til ikke å kjøpe russisk olje. Så kanskje bærekraftsloven av 17. desember 2021 ikke blir annet enn en død bokstav og et skrekkeksempel på lover som blir vedtatt uten å tenke seg særlig grundig om. Det skjedde jo forresten midt i julebordstiden.
Rögnvaldur Hannesson
Professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH)
