Exitskatt er gal medisin

Etter at det ble kjent at Kjell Inge Røkke flytter til Sveits, har diskusjonen blomstret opp om hvordan man kan hindre slik skatteflukt. Mange mener at exitskatten er et lett og rettferdig skattegrep.

Vi tror ikke endringer i exitskattereglene medfører at færre flytter ut av landet. Snarere frykter vi svekkede incentiver for noen gang å returnere hjem igjen. Ved utflytting til Sveits vil det dessuten fortsatt være mulig å slippe norsk formuesskatt på aksjeformuen allerede fra år 1.

Vi tror imidlertid den løpende formuesskatteforpliktelsen i Norge er en vel så viktig forklaringsfaktor for å velge å flytte ut

Norge har allerede exitskatteregler i skatteloven. Disse skal sikre beskatning av blant annet aksjer og andeler som tas ut av norsk beskatningsområde. Ved Røkkes utflytting vil gevinsten på aksjebeholdningen i utgangspunktet være skattepliktig til Norge på dette tidspunktet. Beskatningen skal skje som om aksjene var realisert til markedsverdi siste dag før utflyttingstidspunktet.

Jørgen Strøm-Andresen. Foto: Regnskap Norge

På nærmere vilkår kan man imidlertid be om utsettelse av beskatningen frem til aksjene faktisk er realisert. Flytter man til land utenfor EØS, som Sveits og Storbritannia, må det enten stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen i perioden eller så må skatten forhåndsbetales. Dersom aksjene ikke er realisert innen fem år etter at skatteforpliktelsen til Norge opphørte, bortfaller skatten helt.

Vi er enige med dem som mener at en exitperiode på kun fem år kan tenkes utnyttet. For personlige aksjonærer med store urealiserte kapitalgevinster kan det fremstå fordelaktig å flytte til land med lav eller ingen beskatning på kapitalgevinster. Dersom man venter i minst fem år med å realisere aksjene – som utbytte eller ved salg av aksjer – vil man kunne unngå hele skatteregningen til Norge. Dermed står man kun igjen med beskatningen i den nye hjemstaten, basert på skattenivået der. Fra flere hold er det hevdet at Sveits nettopp derfor er et attraktivt land å flytte til på grunn av skattenivået der.

Vi tror imidlertid den løpende formuesskatteforpliktelsen i Norge er en vel så viktig forklaringsfaktor for å velge å flytte ut. Fra 2022 ble formuesskatten betydelig skjerpet av Støre-regjeringen. Det samme skjedde også med satsene for utbytteskatten. Mange virksomhetseiere er avhengige av å ta ut nettopp utbytte fra virksomheten for å betale formuesskatten. For disse har skatteforpliktelsen dermed blitt betydelig skjerpet siste året.

Les også

Mer skatt fra de rike

Men hvorfor akkurat Sveits? Forklaringen, tror vi, skyldes særlig følgende:

• Sveits er selv ett av få land med formuesskatt. Dermed kommer man i en dobbeltbeskatningssituasjon også når det gjelder formuen. Dobbeltbeskatningen løses gjennom regler i skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Dersom Røkke hadde flyttet til et land uten formuesskatt, ville det ikke ha oppstått noen dobbeltbeskatning av formuen. Norge ville derfor hatt fortsatt full rett til å formuesbeskatte hele formuen frem til vedkommende var utflyttet etter norske regler, altså tidligst om fem år.
• For det andre kommer en noe «gunstig» ordlyd i skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Denne er utformet slik at når vedkommende etter skatteavtalen får bekreftet bosted i Sveits, kan ikke Norge formuesbeskatte andre eiendeler enn de som fortsatt befinner seg i Norge. Etter dette kan aksjeformuen dermed bare formuesbeskattes i Sveits.
• For det tredje er det uansett mye formuesskatt å spare, ettersom skattesatsen i Sveits er adskillig lavere enn den norske.
• På toppen av dette kommer selvsagt landets beliggenhet, i hjertet av Europa, med høy levestandard, storslått natur, mv.

KANSKJE IKKE SÅ VERST: Her utsikten over Luganosjøen fra Monte Generoso. Foto: Dreamstime

Både SV og Ap har tatt til orde for strengere exitregler. Et av forslagene som har vært oppe er å forlenge utflyttingsperioden fra 5 år til 10, 15 eller 20 år. Her er det imidlertid like lett å se motargumentene:

Ved utflytting til Sveits vil det fortsatt være betydelig formuesskatt å spare allerede fra år 1, i den grad formuen er plassert for eksempel i aksjer. Dermed stanser man neppe milliardærenes utvandring fra Norge til Sveits. Antagelig reduserer man bare muligheten for at disse på et senere tidspunkt vender tilbake igjen.

For de største investorene vil en forlenget exitperiode ikke innebære de store utfordringene. Disse har normalt investeringene i eget holdingselskap. For å slippe exitbeskatning trenger de bare å sørge for at holdingselskapet ikke likvideres eller selges i exitperioden. For småinvestorer og utenlandske ansatte på noen års arbeidsopphold i Norge kan exitreglene derimot by på større utfordringer. Disse eier oftere sine aksjer direkte, men må som følge av exitregelen helst unngå å realisere disse under exitperioden. Ved realisasjon utløser dette nemlig diverse skjemainnleveringer, administrative byrder og skatteforpliktelse. Etter dagens regler slår exitreglene inn hvis den latente samlede aksjegevinsten ved utflytting overstiger 500.000 kroner. Denne må i så fall heves betydelig for en exitperiode ut over fem år.

Les også

Mangemilliardær i 2-roms – skatteflykter til Sveits

Et kanskje enda mer drastisk forslag er å følge den tyske modellen, hvor det ved utflytting utløses en ubetinget exitskatt umiddelbart. Dette vil åpenbart kunne ha en virkning, men vi frykter da et ras av utflyttinger. Forslaget vil dessuten neppe kunne gis tilbakevirkende kraft. Det er også risikabelt å legge seg etter modellen i et annet land bare ved å se på en spesifikk beskatning alene. Tyskland er for eksempel et land som ikke selv har formuesskatt.

Vi håper uansett at Stortinget ikke vedtar endringer i exitskattereglene i statsbudsjettet for 2023. Dette arbeidet bør i første omgang forbeholdes Skatteutvalget, som legger frem sin utredning innen 16. desember 2022.

Jørgen Strøm-Andresen

Advokat og fagansvarlig for skatt i Regnskap Norge

Rune Aale-Hansen

Adm. direktør i Regnskap Norge