Signalene fra regjeringen den seneste tiden har ikke vært til å misforstå: Vi står foran en reell satsing på energieffektivisering i statsbudsjettet for 2023. Det er en gledelig nyhet! Energieffektivisering er klokt med tanke på energisituasjonen, men også nødvendig hvis målet om 10 terrawattimer (TWh) energisparing i bygg innen 2030 skal nås. I snitt må forbruket reduseres med nye 1,5 TWh hvert år. Klarer vi det, kan vi også unngå det varslede kraftunderskuddet i 2026. Med dagens system vil en økt satsing på energieffektivisering i all hovedsak bli forvaltet av Enova.
Hvorfor har så få søkt? Lave strømpriser er noe av forklaringen, men først og fremst handler det om at Enova ikke støtter kjent og velprøvd teknologi for energisparing i bygg
Det vil i så fall medføre betydelig risiko for at store deler av satsingen blir urealisert. Fra 2015 til 2021 økte nemlig energibruken i bygg økt med 4 TWh. Enda det var et år der det var avsatt minst 250 millioner kroner til energitiltak i husholdningene via Enova. «Var avsatt» er stikkordet her, fordi det reelle beløpet som er blitt utbetalt til slike tiltak har vært lavere grunnet manglende søknader.
Da melder spørsmålet seg: Hvorfor har så få søkt? Lave strømpriser er noe av forklaringen, men først og fremst handler det om at Enova ikke støtter kjent og velprøvd teknologi for energisparing i bygg, i tillegg til at støttebeløpene ofte er for små. Enova støtter såkalt tidligfaseteknologi. De store støttebeløpene går til klimatiltak i industri og transport. Energisparing betyr mindre for Enova.
Selv om vi er glade for at regjeringen varsler en reell satsing på energieffektivisering, er vi bekymret for at midler til energieffektivisering blir liggende ubrukt, fordi støtteordningene kun retter seg mot et smalt segment av markedet. Løsningen er å endre mandatet, slik at Enova får den viktige oppgaven med å bli samfunnets energijeger – unødvendige kilowattimer skal finnes og spares med en bred satsning mot boliger og yrkesbygg.
Hvis man skal oppnå mest mulig energieffektivisering per krone, er det kjent og velprøvd teknologi som har den største effekten. Slik kan regjeringens enøk-løft gi mest mulig sparte kilowattimer for husholdninger, næringsliv og kommunale bygg. Hvis ikke blir satsingen kun en papirtiger.
Rolf Iver Mytting Hagemoen
Daglig leder i Norsk Varmepumpeforening
Frank Jaegtnes
Adm. direktør i Elektroforeningen (EFO)
Tore Strandskog
Direktør for næringspolitikk i NHO-foreningen Nelfo
