På NRK.no kunne vi denne uken lese at «Kraftselskapa taper milliarder på handel med "framtidsstraum"». I en serie artikler i Minerva er budskapet det samme. Artiklene gjelder kraftselskapene i Sør-Norge, der gjeldende kraftpriser gir forventninger om store overskudd.
En vesentlig årsak til tapene er at kraftselskapene har sikret prisen på deler av kraftproduksjonen gjennom inngåelse av finansielle avtaler. Når kraftprisene stiger til nye høyder og går langt over den avtalte sikringsprisen, vokser tapene på de finansielle kontraktene.
I IFRS-regnskapene kostnadsfører mange aktører verdiendringene på de finansielle prissikringskontraktene, både realiserte og urealiserte verdiendringer. Dette har medført at flere av de største kraftselskapene rapporterer negativ EBITDA (driftsresultat) i andre kvartal. I dagens kraftmarked i Sør-Norge må det sies å være et paradoks.
Man skal imidlertid ikke overdrive betydningen av de negative EBITDA-tallene. For mange aktører vil forventet verdi av fremtidig kraftproduksjon også øke når kraftprisene stiger til nye høyder. Denne verdiøkningen blir ikke resultatført.
Grunnrenteskatten påvirkes ikke av tap på inngåtte finansielle kontrakter, og kraftselskapenes bidrag til fellesskapet vil trolig bli svært høyt i 2022
Grunnrenteskatten på stor vannkraft forsterker den negative virkningen av de finansielle prissikringskontraktene for kraftselskapene. Denne skatten beregnes som det klare utgangspunkt av spotprisverdien av kraften, og ikke av den lavere prisen som kraftselskapene har forhåndssolgt kraften til etter de finansielle avtalene. Hvis spotpris er 10, men kraften er forhåndssolgt til 2, må kraftselskapene altså betale grunnrenteskatt basert på en inntekt på 10, selv om de kun har oppnådd en inntekt på 2.
Grunnrenteskatten betales dermed av høyere inntekt enn det kraftselskapene faktisk oppnår. Som påpekt i Minerva, medfører dette at flere kraftselskaper har en effektiv skattesats på godt over 100 prosent i regnskapene for andre kvartal 2022.
Kraftselskapene betaler ordinær inntektsskatt med en skattesats på 22 prosent. Grunnrenteskatten på stor vannkraft kommer i tillegg og har en skattesats på 47,4 prosent (grunnrenterelatert selskapsskatt er fradragsberettiget i grunnlaget). Grunnrenteskatten påvirkes ikke av tap på inngåtte finansielle kontrakter, og kraftselskapenes bidrag til fellesskapet vil trolig bli svært høyt i 2022 – både totalt sett og målt mot selskapenes faktiske inntekter. Grunnrenteskatten og ordinær inntektsskatt går til staten og kommer oss alle til gode.
Kraftkommunene og -fylkeskommunene får også sitt gjennom skattesystemet og utbytter. Kraftkommunene er nok likevel bekymret for reduserte utbytter som følge av tap på finansielle kontrakter. Kombinasjonen av finansielle sikringskontrakter med tap og en grunnrenteskatt som ikke tar hensyn til slike tap, er at staten tar en større andel av resultatet enn tilfellet hadde vært uten slike kontrakter. Kraftkommunene får forsøke å trøste seg med at effekten blir motsatt når det er gevinst på de finansielle sikringskontraktene.
Petter Aa Bjørklund
Partner i Ernst & Young Advokatfirma
