Det er på tide at data fra offentlige energisystemer tilgjengeliggjøres for oss som arbeider med for å benytte kunstig intelligens til å løse klimakrisen. Hensynet til personvernet er en betingelse både politikere og næringsliv legger til grunn.
Flere har påpekt den ressursen det er at Norge har en høy utbredelse av digitale sensorer, frivillig rapportert data, og at det offentlige aggregerer denne dataen forsvarlig. Denne dataen er viktig for at vi skal kunne oppdage sykdom, effektivisere trafikk, og redusere utslipp. Dessverre er vi alle kjent med skrekkeksemplene på hvordan ansiktsgjenkjenning og bildemanipulasjon kan misbrukes. Innsamlingen av data i vårt samfunn kan kun skje med tillit som bærende pilar.
Dessverre er vi alle kjent med skrekkeksemplene på hvordan ansiktsgjenkjenning og bildemanipulasjon kan misbrukes
Tillit gjør man seg fortjent til, og både vi innovatører og myndigheter er enige om at vi skal gjøre alt for å bevare denne tilliten.
Vi ser for oss at løsningen blir at vi gjennom offentlig-privat partnerskap må rense datasettene myndighetene tilgjengeliggjør, og at den frivillige innrapporteringen av data standardiseres i et rammeverk som skjermer sensitive opplysninger. Med dette som utgangspunkt er det på tide at dataen fra norske energisystemer tilgjengeliggjøres for oss som har kompetanse til å analysere den.
Vi som arbeider for at kunstig intelligens skal forbli en grunnleggende menneskevennlig teknologi hyller fokuset på personvern under Arendalsuka.
Det er et demokratisk problem hvis teknologien som er spådd å bli den største produktivitetsforbedreren noensinne blir forbeholdt de store og mektige selskapene
Det finnes en oppfattelse av at bruken av kunstig intelligens så langt er begrenset til startup-miljøet og de største teknologiselskapene. SMB-Norge blir uthengt som de siste som vil kunne nyttiggjøre seg av teknologien. Det er et demokratisk problem hvis teknologien som er spådd å bli den største produktivitetsforbedreren noensinne blir forbeholdt de store og mektige selskapene.
Det krever mye ressurser for at bedrifter skal kunne nyttiggjøre seg av egne datasett. Denne kapasiteten mangler for hos små bedrifter som genererer verdifull data som bieffekt av kjernevirksomheten sin. Hos Energi.AI har vi derimot erfart at kunstig intelligens kan tilgjengeliggjøres også for små bedrifter gjennom partnerskap.
Partnerskap er nødvendig for at nyttiggjørelsen av AI blir bredt tilgjengelig, og ikke kun forbeholdt de utenlandske techgigantene.
Etter Arendalsuka tror jeg på at politikerne forstår nødvendigheten av partnerskap med næringslivet som sikrer personvernet og som muliggjør teknologiutvikling. Dette var også både Nikolai Astrup (H) og Robert Steen (AP) tydelige på. Hvis vi samtidig klarer å skape partnerskap i næringslivet som tilgjengeliggjør kunstig intelligens som et verktøy også for de små kan vi demokratisere bruken av det verktøyet som lover å bli den største produktivitetsskaperen noensinne.
Anders H. Lier
Grunnlegger og daglig Leder i Energi.ai
