Data representerer en stor, uutnyttet ressurs i Norge. Verdiskapingen som skjer på data er allerede i dag verdsatt til over 150 milliarder årlig. Ifølge Menon, vil dette tallet kunne dobles innen 2030, og dataøkonomien vil i så fall passere oljen i årlig verdiskaping.
Under Arendalsuka har Høyre presentert ti tiltak for å få fart på datadelingen i Norge. Inkludert krav om deling av offentlige data. På høy tid, mener Abelia, men nå må ord omsettes til handling.
Med den verdien data representerer, både for næringslivet og samfunnet, burde det vært en selvfølge at data fra offentlig sektor – data vi sammen har skapt – deles. Slik er det dessverre ikke. I «Rikets digitale tilstand» som gis ut av Digitaliseringsdirektoratet, rapporteres det at andelen offentlige virksomheter som aldri eller sjelden deler data med andre offentlige virksomheter har økt fra 20 prosent i 2020 til 26 prosent i 2021. Utviklingen går altså i feil retning.
Andelen offentlige virksomheter som aldri eller sjelden deler data med andre offentlige virksomheter har økt fra 20 prosent i 2020 til 26 prosent.
Se for eksempel på selskaper som Boost, AI fra Rogaland. De bruker offentlige språkdata til å trene sine løsninger for kunstig intelligens i kundebehandling. De er raskt blitt et viktig norsk vekstselskap. Eller vi kan se på et av de områdene hvor det offentlige faktisk har vært relativt gode til å dele data, nemlig kartdata. Norske suksesser som Otovo og Spacemaker har blitt internasjonale suksesser som startet med norske kartdata. Potensialet er enormt.
Regjeringen satt ned et offentlig utvalg for å vurdere en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon. Utvalget leverte sin rapport i slutten av mai. Rapporten beskriver hvordan næringslivet kan legge til rette for mer deling av industridata for å skape nye tjenester.
Agenda Kaupang kom også med en rapport på forsommeren. Den tar for seg dataøkonomien i offentlig sektor. De fremhever at nyttige offentlige fellesløsninger ikke brukes i stor nok grad, og at det er varierende kompetanse i offentlig sektor knyttet til å dele data. I likhet med Abelia foreslår de et kompetanseløft.
Fellesløsninger brukkes ikke i stor nok grad, og det er varierende kompetanse i offentlig sektor knyttet til å dele data.
Om hastigheten innen den digitale utviklingen fortsetter på lik måte som de siste ti årene, vil det ta mer enn ti år til før halvparten av det offentlige tjenestetilbudet gjenbruker eksisterende offentlige data fra registre og fagsystemer i møtet med innbyggere og næringsliv. Det er for lenge.
Vi må å fart på datadelingen. Det offentlige må gå foran og etablert næringsliv må bidra for å utnytte det enorme potensialet trenger vi et samarbeid om verdiskapingen.
Jo Eikeland Roald
Leder for teknologipolitikk i Abelia
