Norsk tech-næring opplever en forventet korreksjon der høye verdisettinger og enhjørnings-bonanza avløses av historier om slitne og utbrente gründere. Utenfor Norge er det digitalisering som er løsningen på de store samfunnsutfordringene, ikke vindmøller i havet.
Kunstig intelligens og datakraften som kreves må kombineres med lavt og grønt energikonsum, slik belgiske IMEC gjør med TinyML-applikasjoner. Avanserte datamodeller må anvendes for å sikre at helseteknologien holder tritt med nye sykdommer, slik forskningstunge selskap som BenevolentAI og OKRA gjør.
Muliggjørende teknologier har en selvfølgelig plass i cyberforsvar og automasjon av kritisk infrastruktur. EU har tatt sterkt til orde for ansvarlig og bærekraftig digitalisering.
Europa ser det grønne og det digitale skiftet som to sider av samme sak – en tvillingtransisjon
Samtidig har europeiske ledere hatt et krevende forhold til store teknologiselskaper. Derfor er det et viktig signal at Europa har utropt tiåret frem mot 2030 som sitt «digitale tiår». De ser det grønne og det digitale skiftet som to sider av samme sak – en tvillingtransisjon. Gjennom Horisont Europa-programmet investerer EU nærmere 100 milliarder euro i forskning og innovasjon, særlig innen bærekraft og digitalisering. Norge halter usikkert etter, og deltar med altfor lave ambisjoner og manglende nasjonal medfinansiering.
Også NATO tar nå en større rolle som pådriver i teknologinæringslivet. Under toppmøtet i Madrid lanserte forsvarsalliansen det første flerstatlige venturefondet ved å allokere 1 milliard euro til investeringer i oppstartsselskaper og venturefond innen kunstig intelligens, stordata, kvanteteknologi, autonome systemer, bioteknologi, material-, energi- og romteknologi. DigitalEurope mener at NATO-landene bør allokere 3 prosent av sitt BNP til alliansen, hvorav 1 prosent øremerkes til forskning og innovasjon innen nøkkelteknologier.
Kappløpet om fremtidsteknologiene er i full gang, stort sett uten Norge
Kappløpet om fremtidsteknologiene er i full gang, stort sett uten Norge. Kinas frigjøringshær bruker trolig mer enn 1,6 milliarder dollar på kunstig intelligens alene i 2022, og utkonkurrerer dermed det amerikanske forsvaret på denne teknologien. Norge kan ikke slå gigantene på ressursbruk, men vi kan bruke midler smart, sammen med andre, og innen gitte teknologinisjer.
Skal Norge bli mer enn en pålitelig energileverandør, må vi sette tydelige ambisjoner og investere i kunnskapen som kreves
Norden blir nå en sterk blokk i NATO. Gjennom EØS-avtalen er vi del av det europeiske fellesskapet som søker å håndtere globale utfordringer. Som mange land har vi et kompetansegap innen avansert IKT og STEM-fag. Den sterke viljen fra vestlige land til å finansiere teknologi for en sikrere, renere og mer inkluderende verden er en mulighet til å forsterke våre egne miljøer. Da må forskningsfinansieringen være på et investeringsnivå som monner, og viljen til vekst for teknologinæringene uttalt. Skal Norge bli mer enn en pålitelig energileverandør, må vi sette tydelige ambisjoner og investere i kunnskapen som kreves.
Slike ambisiøse planer har vi lagt før, og nå er tiden for å legge dem igjen.
Jo Eikeland Roald
Leder for teknologipolitikk i Abelia
