<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 19. mai 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 490 ord
På gamlemåten: Bare jakt og fiske har mindre digitalisering enn byggebransjen, og ansvaret ligger hos statsråden, skriver Daniel Skotheim. Foto: Iván Kverme

Gjelsvik, det er ditt ansvar!

Manglende digitalisering og effektivisering koster boligeierne milliarder årlig. Ansvaret for det ligger hos kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, skriver Daniel Skotheim.

Uklare regler og dårlige håndverkere koster samfunnet 17 milliarder kroner årlig, hevder Norges Takseringsforbund basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. Feil og mangler i byggeprosjekter øker i omfang. I gjennomsnitt oppstår det daglig 12 vannskader i norske bygg. Og dette er skader som tilskrives dårlig håndverk. Til syvende og sist er det kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik som har ansvaret for rammebetingelsene i byggenæringen.

Er disse skremmende tallene nye? Nei, dette er tall som dokumenterer en bransje som verken er særlig innovativ eller som er åpen for sunn konkurranse. Byggeprosjekter blir lite bærekraftige når både planleggingen og gjennomføringen er dårlig. Profitt overstyrer bærekraft når valg av materialer skal gjøres. Håndverksfeil, sløsing med materialer og kortsiktig gevinst gjør at klimaet betaler prisen.

De aller fleste næringer har oppnådd økt effektivisering ved å ta i bruk ny teknologi. Men digitaliseringen har tydeligvis ikke nådd byggenæringen i særlig grad. Den konservative bransjen ser tilsynelatende ikke at en rekke arbeidsprosesser kan gjøres bedre gjennom smarte, digitale løsninger. I henhold til en McKinsey-rapport om bærekraft og ressursproduktivitet er det bare jakt- og fiske som globalt er dårligere enn byggenæringen når det gjelder å ta i bruk digitale løsninger for å effektivisere egne prosesser. I byggenæringen er endringsmotstanden stor, og de hevder at det ligger små gevinster i automatisering. Det er selvsagt bare tull. Eierne av byggene sitter igjen med høyere kostnader enn nødvendig.

Boligdrømmen blir altfor ofte et mareritt. En ny leilighet, et nytt hus eller et oppussingsprosjekt utgjør som oftest den største investeringen en privatperson gjør. Skrekkhistoriene er mange. Elendig kommunikasjon mellom håndverkere på byggeplassen, og mellom byggherre og prosjektleder, resulterer i lange og frustrerte e-poster skrevet i CAPS-LOCK. Fordi de såkalt profesjonelle aktørene ikke har kontroll, ender oppdragsgiveren med en høyere regning enn de burde.

I april leste vi nyhetene om at boligprisveksten i første kvartal steg på landsbasis med 7,6 prosent. Det er den sterkeste prisveksten i boligprisstatistikkens historie. Og i Bergen eksempelvis, går salget unna med større hastighet enn noe annet sted i Norge. Her går et salg unna på kun 16 dager i gjennomsnitt – mot landsgjennomsnittet på 30 dager. Hvor skal dette ende? Hva gjør bransjen selv for å ta ansvar?

Ministeren må rett og slett bli enda grønnere

Byggebransjen i Norge trenger mer effektivisering, mer digitalisering og mer bærekraftige løsninger. Her trengs brukervennlige og effektive prosjektstyringsverktøy for små og store byggeprosjekter. Våre politiske myndigheter og bransjeforeninger må åpne opp for konkurranse mellom tilbydere av egnede planleggings- og kommunikasjonsverktøy, og ikke tro at det holder å gifte seg med én av bransjeaktørene. Den konservative holdningen må erstattes av åpne sinn som retter blikket fremover.

Vi oppfordrer vår nye kommunal- og distriktsminister til å gjøre det til sin fanesak å påvirke byggenæringen til å ta mer ansvar for miljøet, bli mer fremtidsrettet, åpne opp for sunn konkurranse og dermed bidra til en sunn prisutvikling. Ministeren må rett og slett bli enda grønnere.

Daniel Skotheim, markedssjef i Fonn AS. Foto: Privat

Daniel Skotheim

markedssjef i Fonn AS