En ny og nedslående rapport fra Riksrevisjonen fastslår at Norges bebyggelse og infrastruktur ikke er rustet for å takle fremtidens klima. Myndighetene har gjort for lite for å sikre boliger, veier og infrastruktur, og vi mangler oversikt over hvor det kan bli flom og skred.
Både sivilbeskyttelsesloven og naturskadeloven gir kommunene et ansvar for å beskytte sine innbyggere mot naturskader. Riksrevisjonens rapport viser imidlertid at kommunene ikke vet hvilke bygninger som vil måtte sikres i fremtiden, eller hvor trygge områdene som planlegges å bygge ut vil være.
En kommune har ikke bare en rett, men også en plikt, til å avslå byggesøknaden dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare. Tiltakshaver kan ha krav på erstatning som følge av at kommunen har gitt tillatelse til å bygge i et naturfarlig område. Tiltakshaver har krav på erstatning dersom kommunen har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt og tilsidesatt de krav som med rimelighet kan stilles til tjenesten. Vurderingen knytter seg til den kunnskap kommunen hadde, eller burde hatt, på vedtakstidspunktet.
Gjennom det kommunale planarbeidet skal kommunene forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. og tilpasse samfunnet til forventede klimaendringer. Et viktig redskap innenfor dette er risiko- og sårbarhetsanalysene i forbindelse med planprosessene. Den nedslående rapporten fra Riksrevisjonen fastslår at mange kommuner ikke vurderer naturfare og sårbarhet i lys av fremtidens klima. Kun 38 prosent av kommunene har belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer, til tross for at kommunene i arealplanleggingen legger føringer for ny bebyggelse som er planlagt å stå i lengre tid enn dette.
Hele 72 prosent av kommunene svarer at de ikke har brukt de regionale klimaprofilene i arbeidet med kommuneplanens arealdel
Rapporten viser at kommunene i beredskaps- og planarbeidet er for lite oppmerksomme på hvordan fremtidige klimaforhold vil påvirke både eksisterende og planlagt infrastruktur og bebyggelse. Vedtatte planer blir ikke endret selv om det kommer nye krav, eller oppdatert kunnskap om naturfare. Rapporten konkluderer med at det er en høy risiko for at planene det nå bygges etter, er utdaterte på grunn av klimaendringene.
Riksrevisjonen mener det er sannsynlig at kommuner tillater utbygging i områder med fremtidig naturfare uten å ha risikovurdert dette tilstrekkelig i forkant. Kritiske områder er ikke kartlagt godt nok, noe som kan føre til at kommuner godkjenner utbygging i fareområder for flom og skred. Kommunene bruker ikke de fylkesvise klimaprofilene som Norsk klimaservicesenter har utarbeidet de senere årene. Hele 72 prosent av kommunene svarer at de ikke har brukt de regionale klimaprofilene i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Riksrevisjonens knusende konklusjon er at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til naturfare i planleggingen.
I byggesaksbehandlingen stilles det imidlertid også krav til byggetomten konkret, uavhengig av om det er gjort farevurderinger i plan. Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen avslå utbygging eller stille krav som sikrer at det er trygt å bygge. Kommunen kan bli erstatningsansvarlig for skade som følge av at kommunen har gitt tillatelse til bygging i et område som i ettertid viser seg å ha større fare enn regelverket tillater.
Riksrevisjonens konklusjon er at det foreligger en høy risiko for at kommunene tillater utbygging i områder som vil bli utsatt for flom og skred. Kommunene kan derfor forvente krav om erstatning for tap som følge av å ha tillatt utbygging i et naturfarlig område. Kommunene må enten bruke penger på kartlegging, utbedring og styrking av infrastruktur og bebyggelse, eller risikere å måtte utbetale store erstatningssummer.
Harald Fosse
Partner i Advokatfirmaet Hjort
Vilde Dyb
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort
