Russiske statsfinanser er tuftet på eksport av olje og gass. Krigen i Ukraina representerer ikke bare en politisk feilbedømming av tektonisk format, men kan også sende russisk oljeindustri ned i avgrunnen. Dette vil selvsagt ha enorme markedsmessige konsekvenser, men kan også representere begynnelsen på en nedbygging av det russiske samfunn slik vi kjenner det i dag.
Nå trekker BP, Shell, ExxonMobil, Equinor med flere seg ut av det russiske markedet. Den forventede oljeproduksjonsøkningen i år på 1 million fat per dag (mf/d), fra et nivå på 10,8 mf/d, representerer en finansierings- og kompetansemessig umulighet. Spørsmålet er heller hvor mye olje- og våtgassproduksjonen vil bli redusert. Dette gjelder både på kort sikt, men de langsiktige konsekvensene kan bli enda større.
Før den siste tidens oljeprisøkninger, lå globalt oljekonsum i 2022 an til en økning på cirka 3,3 mf/d, til i overkant av 100 mf/d. Ved årsskiftet var det en ledig produksjonskapasitet på cirka 5,1 mf/d, hovedsakelig fra Saudi-Arabia. I tillegg begrenser sanksjoner Iran fra å levere 1,3 mf/d til markedet.
Selv med en forventet oljeproduksjonsøkning i USA på omkring 1 mf/d, tilsier dette at markedsbalansen kan bli dramatisk strammere utover året.
Vestlige markedsaktører er usikre på hvordan de finansielle straffetiltakene vil kunne slå tilbake på dem
Nå er russiske olje- og gassleveranser ikke direkte rammet av restriksjoner. Heller ikke SWIFT setter begrensninger på energitransaksjoner, men vestlige markedsaktører er usikre på hvordan de finansielle straffetiltakene vil kunne slå tilbake på dem.
Dette gjør at tradere ikke byr på oljelaster som russiske produsenter tilbyr i markedet. Forsikringsagenter og tankredere er også svært tilbakeholdne. Raffinører er usikre på hvordan kredittlinjer vil forholde seg når oljen beveger seg nedstrøms.
Det er imidlertid for de lange linjene at konsekvensene blir størst. Handelshindringer, frysing av aktiva (kapital), en valuta i ruiner og fravær av vestlig knowhow er alle momenter som tilsier en til dels kraftig nedbygging av russiske investeringer og produksjonskapasitet, spesielt på oljesiden. Dette er nok en trend som vil akselerere over tid.
Oljemarkedet er globalt, og konsekvenser blir vidtrekkende. Pumpeprisen for bensin i USA er omkring 8,70 kroner per liter (3,70 dollar per gallon). Kommer bensinprisen på «Main Street» til et nivå på 15 kroner per liter, skal det bli vanskelig for Demokratene å holde stillingen i mellomvalget til Kongressen i høst. Dette kan gi lettelser i de amerikanske straffetiltakene, men Europa vil stå fast.
Gunnar Myhr
Ph.D. og ledende partner i International Energy Consortium (IEC)
