5. februar kom høyskolelektorene A. E. Coll og Anne Marthe Bjønness med en imøtegåelse av vår bekymring knyttet til politiets ønske om direkte og automatisert tilgang til bankopplysninger om nordmenn. For det første vil vi understreke at vi er helt enige med dem og politiet når det gjelder behovet for å utarbeide en enkel og sikker måte å oversende dataene på. Vi er også enige i at en metode med kryptert digital overføring vil innebære mindre risiko for at personopplysninger kan komme på avveie sammenlignet med dagens situasjon, der informasjon ofte sendes per e-post.
En for ensidig vurdering fra politiet kan lede til myndighetsmisbruk
Vår bekymring knytter seg i hovedsak til at politiet med noen tastetrykk kan hente ut høyst personlige opplysninger om nordmenn direkte fra bankene. Coll og Bjønness maner til ro ved å vise til at innsyn først skal skje etter en beslutning fra retten eller fra en politiadvokat. Rettens beslutning er vi ikke bekymret for, kjernen i vårt poeng er frykt for at påtalemyndighetens egne vurderinger ikke er tilstrekkelig balanserte når behov for innsyn vurderes opp mot den enkeltes personvern. En for ensidig vurdering fra politiet kan lede til myndighetsmisbruk. Denne risikoen reduseres der politiet vet at eksterne får se omfanget av innsynsforespørsler, uavhengig av om denne tredjeparten har en kontrollfunksjon.
Som eksempler på myndighetsmisbruk viste vi til politiets praksis med omfattende ulovlig ransakelse uten rettslig grunnlag – basert på mistanke om narkotikabruk. Dette ble først avdekket i forbindelse med debatten om rusreformen. Vi kan også trekke frem PSTs praksis med ulovlig innhenting av passasjerlister, som ble avdekket i forbindelse med et varsel fra ansatte hos Norwegian. Ingen av disse lovbruddene ble avdekket eller reagert på av politiet selv.
Det er grunn til å tro at en automatisert prosess vil gjøre terskelen for innhenting av bankopplysninger adskillig lavere enn i dag. Premissene som lå til grunn da dagens hjemler for slik innhenting ble utarbeidet, endres dermed vesentlig. Det er høyst uklart om dagens regelverk kan legges til grunn for den foreslåtte direkte og automatiserte tilgangen. Det er et grunnleggende prinsipp at inngrep i den enkeltes privatsfære må følge av klar lovhjemmel, og det synes derfor nødvendig med en grundig behandling av spørsmålet og utarbeidelse av klare rammer før politiet gis et slikt verktøy.
Mikkel Toft Gimse
Petter Enholm
Advokater i Advokatfirmaet Hjort
