Norge er midt inne i en økonomisk omstilling. Petroleumssektorens bidrag som vekstmotor i form av arbeidsplasser og verdiskaping vil synke etter hvert som aktiviteten på norsk sokkel går ned. Da må vi skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. Hittil har mange tenkt at vi kan basere oss på andre naturressurser, som vår rikelige tilgang på fornybar kraft. Batterifabrikker, datasentre, produksjon av hydrogen og grønn ammoniakk finnes det store muligheter og storstilte planer for over nesten hele landet.
Nordmenn har, frem til denne vinteren, vært velsignet med billig kraft. Selv i de kaldeste periodene har de fleste av oss ubekymret kunnet fyre i gang varmepumper, panelovner og varmekabler for å holde varmen. Nå er det mange som fryser seg gjennom vinteren av frykt for hva det koster å holde varmen.
De strømprisene vi har nå vil ikke vare, da de er et resultat av en rekke sammenfallende og uheldige omstendigheter. Men det er svært sannsynlig at vi i fremtiden må belage oss på høyere strømpriser enn vi er vant til. Og den fremste årsaken er ikke utenlandskabler eller at strøm kjøpes og selges i markedet, men at vi er i ferd med å spise opp vårt eget kraftoverskudd.
Statnett kom rett før jul med det de kaller en «kortsiktig markedsanalyse», som sier noe om mulige utviklingstrekk for strømmarkedet. Hvis planene for ny industriell utvikling blir realisert, kan Norge om fem år havne i en situasjon hvor vi knapt produserer mer strøm enn vi forbruker – med dagens kraftproduksjon. Da må nordmenn regne med varig høyere strømpriser. Samtidig vil et av Norges viktigste konkurransefortrinn i kampen om industrietableringer, nemlig stabil og sikker tilgang på billig kraft, ha forsvunnet. Mange arbeidsplasser som kunne blitt etablert i Norge, vil i stedet havne i andre land.
Motstanden mot vindkraft på land er for sterk, og det tar for lang tid å etablere infrastrukturen for havvind. Potensialet i vannkraft, i hvert fall uten store naturinngrep, er svært begrenset
Hva kan vi gjøre for å unngå å havne i en situasjon hvor Norge ikke lenger har et kraftoverskudd? Det er helt usannsynlig at vi får mange store nye kraftprosjekter de neste fem årene. Motstanden mot vindkraft på land er for sterk, og det tar for lang tid å etablere infrastrukturen for havvind. Potensialet i vannkraft, i hvert fall uten store naturinngrep, er svært begrenset – og tar også lang tid å få på plass.
Det finnes likevel et godt alternativ til å bygge ut nye, store kraftprosjekter.
Norske bedrifter og husholdninger har i liten grad investert i energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Ved å satse på energieffektivisering, varmepumper og solenergi, kan vi i løpet av de neste ti årene frigjøre opptil 20 TWh kraft. Det er omtrent like mye som det samlede strømforbruket til over én million norske husholdninger. Denne energien er konfliktfri og kan realiseres uten store naturinngrep, uten lange reguleringsprosesser og uten teknologiutvikling. Hvis politikerne viser samme vilje til å satse på langsiktige løsninger på strømkrisen som på akutte tiltak for strømregningen, får vi dobbel gevinst: Nordmenn får lavere strømregning, og nasjonen får nok strøm til nye industrietableringer.
Tore Strandskog
Direktør for næringspolitikk i Nelfo, en landsforening i NHO
Rolf Iver Mytting Hagemoen
Daglig leder i Norsk Varmepumpeforening
Frank Jaegtnes
Adm. direktør i Elektroforeningen
