– Det er en reell mulighet for global hyperinflasjon

Østgård jobbet i tre år som nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, startet deretter sin egen advokatpraksis, og har nylig utgitt sin andre bok.

Den heter «Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk» og er ifølge forfatteren den første norske boken som grundig dekker pengesystemet og pengepolitikken.

Fare for global hyperinflasjon

– Basert på din forskning på pengepolitikken siden 1050, hvordan vil inflasjonen utvikle seg i de kommende årene?

– Markedet vil ta styringen, fordi sentralbankene ikke klarer å kontrollere dette i lengden, svarer Østgård.

– De fleste landenes valutaer vil fortsette å falle i verdi målt opp mot varer og tjenester som folk faktisk trenger, mange land kommer til å oppleve hyperinflasjon, og det er en reell mulighet for at vi får global hyperinflasjon, selv om det er vanskelig å si når dette eventuelt vil skje.

Østgård tror USA vil rammes særlig hardt, ettersom landet er det som har dratt størst nytte av de seneste tiårenes pengepolitiske stimulans. 

Vil gi enorme kjøpsmuligheter

– Hvilke investeringer liker du best som inflasjonssikring?

– Basert på arbeidet med boken vil jeg si fysisk gull og sølv, sier Østgård.

– Når inflasjonen først har satt seg handler det om å låne i valuta som faller i verdi og å investere de lånte pengene i «harde» verdier, som for eksempel selskaper som produserer nødvendige varer og råvarer, samt i sølv og gull.

Forfatteren påpeker at nettopp denne strategien gjorde Hugo Stinnes styrtrik under hyperinflasjonen i Tyskland tidlig på 1920-tallet.

– I dagens situasjon kan for øvrig bitcoin og energiaksjer være gode sikringer mot høy inflasjon, tilføyer Østgård.

HAR STUDERT INFLASJONSHISTORIEN: Forfatter og advokat Rune Østgård. Foto: Rune Østgård

Når inflasjonen først har satt seg handler det om å låne i valuta som faller i verdi og å investere de lånte pengene i «harde» verdier

Rune Østgård

Venter nedtur for Oslo-boliger

Forfatteren fraråder derimot norsk landbrukseiendom, boliger i Oslo-området, all annen kryptovaluta enn bitcoin, samt alt som er relatert til det «grønne skiftet», digital sektor og alt som er rettet mot underholdning og fritid.

– De som spekulerer i noe som avhenger av statlige støtteordninger for å oppnå lønnsomhet kommer helt fortjent til å tape alt, forklarer han. 

Østgård viser til at Norges offentlige sektor har vokst fra å utgjøre 6 prosent av BNP i 1900 til 66 prosent i 2020. Denne andelen må krympes for at vi skal kunne komme oss ut av den fremtidige krisen, mener han.

– I dette scenariet vil det neppe lønne seg å satse på noe som er avhengig av subsidier eller særbehandling, resonnerer juristen.