– Verden har totalt forandret seg

I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner.

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag.

Bondelaget omtaler dette oppgjøret som historisk – i en tid da jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke.

– Dramatisk situasjon

– Hvorfor fortjener bøndene et pluss nå?

– Det er bøndene og regjeringen som forhandler, så vi skal ikke legge oss opp i forhandlingene. Men det er veldig viktig å sikre at vi i det hele tatt har en norsk matprodukson fremover. Jeg kan ikke huske en mer dramatisk situasjon, sier Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet.

Hun mener Norge må bidra til å stanse en global matvarekrise. 

Økte priser på hvete og andre råvarer rammer flere afrikanske land hardt, og krisen er blitt forsterket av krigen i Ukraina.

– Vi har et moralsk ansvar for å produsere mat selv, slik at vi slipper å kjøpe det som kan mette munner andre steder i verden, sier hun.

Les også

Syke bønder

Det er ikke første gang i år Listhaug taler bøndenes sak. 

I januar mente FrP-lederen at landbruksministeren sviktet bøndene fordi hun ikke ville forhandle om kompensasjon for økteutgifter – noe de senere fikk.

I mars ble det full klinsj på NRKs Politisk kvarter. 

Også da  forlangte Listhaug mer matproduksjon og økt støtte til bøndene.

– Når ble Fremskrittspartiet bøndenes nye fanebærer?

– Verden har totalt forandret seg. Det er kommet en krig og enorm utgiftsøkning som ingen hadde forutsett. Så nå handler det både om fremtiden til norsk landbruk og hvordan vi skal brødfø egen befolkning. Russlands invasjon av Ukraina viser at det kan skje uforutsette ting som gjør at vi må tenke på landbrukets rolle i den totale beredskapen.

Kommunisme på norsk

Tidligere har tonen vært en annen.

Da Sylvi Listhaug gikk på som landbruksminister under Erna Solberg i 2013 kalte hun den norske landbrukspolitikken kommunisme på norsk.

– FrP har i alle år historisk hatt en liberalistisk tilnærming til landbruket, med mer markedsstyring og lavere tollmurer. Når skjedde linjeskiftet?

– Systemet med jordbruksavtalen er gått ut på dato for lengst. Vi bør ha et nytt system, men det arbeidet vil ta tid, og det får vi ikke på plass nå. 

– I dag har du system der bøndenes inntekter blir styrt av politikerne, mens utgiftssiden blir styrt av det private marekdet. De to tingene krasjer, spesielt i en tid med skyhøy inflasjon, slik som nå.

Les også

Komiske Ali i åkeren

Inntekter og utgifter

I bøndenes krav til staten er 2,4 milliarder kroner øremerket kompensasjon for kostnadsøkninger.

– Alle merker økte utgifter som følge av krig og pandemi. Så hvorfor skal bøndene få særtillegg?

– Det er nettopp fordi de har et system der inntektssiden er politisk styrt, mens næringslivet for øvrig har inntekter og utgifter i et marked. Så mener vi i tillegg at næringslivet trenger en håndsrekning gjennom å sette ned avgifter på strøm og drivstoff. Men hvis man som bonde jobber døgnet rundt og ikke tjener penger på det, så går det ikke til slutt.

Les også

Sylvi: – Vanlige folk blir flådd

– Er bønder som vanlige folk? Eller skal de få mer enn vanlige folk?

– Det viktigste er man tjener penger på det man holder på med. Jeg kjenner mange bønder, og jeg kommer selv fra en familie som har drevet med jordbruk. Jeg vet at det er ekstremt mye jobb å drive gård, med mange arbeidstimer og lite fritid. 

– Mange har denne livsstilen i ryggraden, og føler forpliktelsen til å føre gårdsdriften videre. Men det går en grense for alt.

Les også

Listhaug frykter at familier må bruke feriepengene for å få endene til å møtes