Olav Thon var sjef hele sitt liv, i hvert fall til han ble 98 år. 29. april 2022 gikk han av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen, etter å ha vært sjef i eget imperium i 80 år.
– Vel, du får ikke dårlig helse av å skape. Det er spennende hver eneste dag. Jeg har en del venner på bortimot min alder som sitter på et eller annet feriested. Hva får de ut av det da? Edvard Munch måtte male. Jeg må arbeide – fordi det er meningsfylt. Folk slutter jo ikke å forfatte eller male selv om de selger for millioner. Jeg har heller aldri forstått at dette å arbeide nærmest er en slags oppofrelse. Jeg har aldri hatt noen sans for dette såkalte gode liv, som noen beskriver når de kjøper sine Mercedeser, sa Thon til Kapital i 2018.
Og selv om Thon i løpet av sitt liv bygde opp store verdier, kom de største etter at han hadde blitt godt voksen.
Han grunnla hotellkjeden Thon Hotels da han var 66 år, Sandvika Storsenter – Norges største da det ble åpnet – sto ferdig da han var 70 år gammel. Og det er kjøpesentervirksomheten som har gitt ham de største løftene i formue.
Eide «halve Oslo»
Historien om at han som ung mann kom gående fra Hallingdal med til Kristiania med noen reveskinn over skulderen og derfra skapte hele sin formue, er fortalt mange ganger, men å jobbe gjorde han lenge før det.
Han ble født 29. juni 1923, og fra han var seks år gammel ble han sendt ut for å gjete familiens sauer og kyr.
Da han var 27 år gammel skrapte han sammen 80.000 kroner, lånte 1,5 millioner og kjøpte sin første bygård Karl Johans gate 5–7. Siden har han kjøpt og bygget, men stort sett aldri solgt. Han eide «halve» Oslo, hadde to hoteller i Brussel, mens et selskap som har gått under radaren, er Unger Fabrikker i Fredrikstad. Dette er et selskap innen kjemisk industri som hadde 875 millioner i omsetning i 2022 og et overskudd på 35 millioner.
Thon har i mange år vært rangert som Norges rikeste mann, men hadde ingen livsarvinger. Mange trodde at nevøen, Halgrim Thon – onkels høyre hånd i 31 år – skulle overta.
Men da Halgrim Thon i et intervju med Dagens Næringsliv sa at han hadde sett et testament der det sto at han skulle overta hele konsernet, gikk det helt i lås for senior.
Nevøen ble sendt på gaten 30. mai 2000, blant annet med en hilsen fra senior om at han skulle være sjef i 15 år til.
Med seg fikk Halgrim Thon eiendommer for et par hundre millioner, i stedet for hele arven, som den gang lå på rundt 7 milliarder.
Drives videre i Thons ånd
10. desember 2013 offentliggjorde Olav Thon at han ville overføre det aller meste av sin formue, 25 milliarder, til en stiftelse i sitt navn, Stiftelsen Olav Thon.
Den skulle drives videre i hans ånd, og gi årlige donasjoner til medisinsk forskning, spesielt innen hjerneforskning.
«Det er viktig for meg at Olav Thon Gruppen forvaltes best mulig i framtiden, slik at virksomheten gir sikre arbeidsplasser for alle ansatte, og samtidig kan virke for de allmennyttige formål som jeg ønsker å støtte og for samfunnet for øvrig», heter det på stiftelsens hjemmeside.
Her står det at det kan deles ut inntil 100 millioner i året.
Noen mente at han gjorde det for å spare formuesskatt, som beløp seg til mer enn 100 millioner årlig, og samtidig beholde kontrollen over selskapet også etter sin død, mens andre igjen bejublet at han ga bort alt han eide.
Friluftsmann
Han ga i mange år store midler til Den Norske Turistforening (DNT), som sto hans friluftshjerte nær. Mange DNT-hytter er bygget på midler fra Thon.
Thon uttalte i et intervju med Nettavisen i 2021 at han planla å feire 100-årsdagen med å sykle fra Trondheim til Oslo. Sykdommen artrose, slitesjegikt i knærne, gjorde at kroppen på ingen måte ville holde en slik tur, og i stedet feiret han med sin kone Sissel Berdal Haga (84), som han giftet seg med da han var 95 år, og nære venner på Hotel Bristol i Oslo sentrum.
Dette eide han selvsagt selv, og han bodde der de siste årene for å ha mer bekvemme og enkle omgivelser fremfor huset i Hole kommune.
Thon har fortalt at han årlig ble kontaktet av rådmannen i kommunen for å høre hvor mye formuesskatt Thon så for seg å betale, slik at kommunen kunne sette budsjettet ut fra det.
Thon var sterkt i mot det høye skattetrykket i Norge, og ikke minst offentlige etaters inngripen mot næringsvirksomhet, og han lå nærmest kontinuerlig i krangel med Plan- og bygningsetaten i Oslo, som vanligvis ikke mente det samme som ham om nye prosjekter eller ombygginger.
