Rentemareritt er blitt rentelykke
Fra å ha blitt kalt et rentemareritt, ligger far og sønn Buchardt nå under halv rente på over 80 prosent av gjelden på 5,3 milliarder.
Publisert 23. mai
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 780 ord
– Vi ble et annet år kalt for et rentemareritt i Finansavisen, nå er vi på andre siden, sier Anders Buchardt.
Buchardt eier 95 prosent av aksjene i AB Invest mens faren Arthur Buchardt sitter på resten. Mens selskapet i den nevnte artikkelen fra 2016 lå med rentekost på over 4 prosent mens markedsrenten var 1,5 prosent, ligger nå selskapet i dag med under halve finansieringskostnaden fremfor dagens markedsrente i Norge. Den er lavere i Sverige og Finland.
– Under lavrentetiden bandt vi så mye vi kunne, og vi har i dag en snittrente på 81 prosent av gjelden vår på 2 prosent pluss bankmargin, sier daglig leder i AB Invest, Gard Utkilen.
– Vi har har en gjennomsnittlig løpetid på 7,5 år. Vi sikrer alltid mye av renten, og fornyer når fasterentekontrakter løper ut, men vi gjorde ekstra mye i for et par år siden, sier Buchardt.
Gjelden var ved utgangen av 2023 på 5,32 milliarder kroner.
14 hoteller, tre under planlegging
Selskapet eier 14 hoteller - 11 i Norge, to i Sverige og ett i Finland. Det nyåpnede Woods i Bodø er selskapets minste med 145 rom, men en tredel av hotellets er solgt på sale-lease-back, slik at kapasiteten er høyere.
Finansavisen 13. mai 2016
– Vi jobber med tre reguleringsplaner for hoteller i Molde, Karlstad i Sverige og ett i Finland, men vi vet ikke ennå når spaden kan settes i jorden, sier han.
Øker i kontor
Samlede leieinntekter i systemet er 531 millioner, hvorav 20 prosent kommer fra annet enn hotell.
– Vi ønsker å øke på kontoreiendom for å ha flere bein å stå på, vi har ikke glemt pandemien, sier Utkilen.
Selskapet har 85.000 kvadratmeter kontoreiendom i Trondheim, Stockholm og i Oslo. Dette øker i 2026 når et nybygg på Helsfyr i Oslo på 26.000 kvadratmeter står ferdig. NAV er blitt hovedleietager med 20.000 kvadratmeter, resten av arealene er i ferd med å leies ut.
– Vi hadde forventet en raskere prisnedgang i byggeprisene. Vi ser det innen visse fag, men det vi merker best, er at entreprenørenes interesse for å sikre seg kontrakter, har økt merkbart. Det har ikke slått ut på prisene, men det er lettere å komme i mål med forhandlinger, sier han.
Store utbyttebetalinger
Selskapet skriver i årsrapporten at de i fjor avsatte 85 millioner i utbytte for å betale formuesskatt. Året før var det på 80 millioner.
AB Invest
| (Mill. kr) | 2023,0 | 2022,0 |
| Driftsinntekter | 1.207,4 | 655,0 |
| Driftsinntekter | 318,1 | 264,3 |
| Resultat før skatt | 83,4 | 119,3 |
| Resultat etter skatt | 49,0 | 90,2 |
– Under pandemiårene måtte vi låne penger for å betale formuesskatten. De to siste årene har vi måttet ta ut ekstra for å gjøre opp. Det gir betydelige innhogg i virksomheten, sier han.
– Med nedstengte hoteller og usikkerhet rundt hvor lenge det ville vare, ville det vært uforsvarlig å spise av selskapets likviditetsreserver. Utbyttene i 2022 og 2023 dekker formue- og utbytteskatt i perioden 2019 til og med 2023.
– Hva er normalnivå på utbyttebehovet for å dekke formuesskatten med dagens ligningsverdier?
– For å dekke formuesskatt og medfølgende utbytteskatt, ligger det på 30 millioner, sier han.
Mange nordmenn har flyttet både til Sveits og til Sverige med helt andre skatteregimer på ikke minst formuesskatten.
– Dere har aktivitet i Sverige allerede, dere flytter ikke dit?
– Vi pleier å si at så lenge vi har råd til det, blir vi i Norge, sier Buchardt.
– Hvor lenge har dere råd til det?
– Vi liker oss i Sverige, men liker oss enda bedre i Norge, sier han.
Vær- og valutautsatt
Regnskapet viser at AB Invest fikk en kraftig inntektsoppgang i fjor.
– Det skyldes at vi økte fra 40 til 80 prosent i Alpinco, slik at inntektene herfra er konsolidert inn i AB Invest for 2023, så tallene for 2023 og 2022 er ikke sammenlignbare.
976 millioner av inntektene stammer fra det norske markedet. Alpinco, som eier alpinanlegg i Kvitfjell og Hafjell står for 406 millioner.
– Vi nyter godt av gode værforhold med lavere temperaturer og mer snø enn i Mellom-Europa. I tillegg har kronekursen gjort det billigere for utlendinger å feriere her.
– Det er ikke ukjent med snøfattige vintre i Norge, og kronen kan styrke seg igjen. Er dere ikke veldig sårbare for slike effekter?
– Vi har investert mye i snøkanoner som kan produsere mye snø på korte perioder, og håper at vinterfølelsen med hvite og ikke grønne områder rundt bakkene som det er i andre land, gjør at turistene kommer, sier han.