Test av ny Aston Martin: – Smellet i eksosanlegget når du girer opp kan få medtrafikanter til å innrapportere skyting til politiet

De fleste er kjent med at James Bond trives bak rattet i en Aston Martin, enten han kjører en vakker kvinne til operaen eller rister av seg brutale terrorister. Langt færre vet at det britiske sportsbilmerket de siste årene har hatt langt bedre sjåfører bak rattet i sine GT-biler, og samlet flere førstepremier enn Therese Johaug på racerbaner over hele verden.

Denne teknologien og denne erfaringen gjør at bilene fra Aston Martin har mer å by på enn et vakkert ytre, også når de er strippet for store spoilere, veltebur og slicks. De er fortsatt lave og brede med aerodynamikk, hjuloppheng og andre elementer som er beregnet på å kjøre fort og hardt.

Det må man selvfølgelig ikke gjøre hele tiden og med taket nede kan man nyte våren, sommeren og høsten med innslag av fuglekvitter, lukten av nyslått gress, sol på nesen og vind i håret. Elementer som g-krefter og motorlyd, samt arm- og fotbevegelser preger også kjøringen, og du kan overlate til bilens Premium Audio-anlegg å smøre øregangene.

Ekte sportsbil

Kjøreprogrammene i mange biler går gradene fra Eco, Comfort og Normal før de går over til Sport, Sport Plus og Race. I den nye toseteren Vantage Roadster har de valgt å kalle oppstartsprogrammet for Sport, for «Aston Martin er en sportsbil».

Da har du likevel 510 hestekrefter fra en fireliters V8 biturbo fra AMG til disposisjon, men de er pakket pent inn i moderat gassrespons, mykere støtdempere og dempet lyd. Girkassen sjalter raskt oppover i gir og styringen er tilpasset rolig kjøring, enten du skal gjennom trange bygater eller rusle pent av gårde på motorveien.

Da sitter du samtidig dypt og godt i deilige, klimatiserte skinnseter med utallige valgmuligheter, bortsett fra justering av den lange sitteputen. Foran deg har du et nesten firkantet, tykt og profilert ratt som gjør det naturlig å gripe det kvart på tre og la hendene bli der.

Presser du gasspedalen hardt inn skifter bilen raskt karakter, men det er fortsatt en komfortabel sportsbil du kjører. Bilen tilpasser seg kjapt både din oppførsel og veibanens underlag, men på en sindig måte.

Strammes opp

Trykker du én gang på S-knappen på høyre siden av rattet for å være betydelig mer på hugget i Sport+, skjerpes gassresponsen, du får litt mer lyd fra både motor og eksosanlegg, mens girkassen trives på høyere turtall.

Den tilpasser seg samtidig kjørestilen din kjappere både opp og ned i gir, men den bruker gjerne noen sekunder på å forstå når du ikke lenger mener alvor. Da kan du benytte den store, høyre girhendelen på rattstammen for å sjalte opp, og da forblir giret i manuell inntil du igjen trykker på Drive.

Har du vært smart nok til å ta det rolig på et rettstrekke på en morsom landevei, er det på sin plass å nappe noen ganger i venstre girhendel og forberede bilen på de neste svingene. Da kan du gjerne også trykke på knappen på venstre side av rattet og stramme demperne et hakk eller to til hardt eller beinhardt. Sistnevnte egner seg trolig best til kjøring på bane, noe navnet Trac i instrumentpanelet bekrefter.

Hvilke regler?

Tilbake på høyresiden av rattet kan S-knappen også benyttes en gang til for å velge Trac, og da merker du at det er en brutal racerbil du kjører. Turtallet spretter opp og gassresponsen blir så følsom at du må konsentrerer deg for å unngå å kjøre med kengurubensin.

Lyden vekker minner tilbake til tiden før EU-direktivene satte en demper på desibelnivået. Aston Martin må enten ha funnet et smutthull i regelverket eller så bryr de seg bare ikke.

I takt med økende turtall og voldsom akselerasjon, føles det som de 510 hestene har fått et skudd testosteron eller amfetamin. Smellet i eksosanlegget når du girer opp kan få medtrafikanter til å innrapportere skyting til Politiet.

De er nok på sin side mer interessert i å stoppe deg for farten, hvis du benytter særlig mange av de åtte girene til fulle. Toppfarten på 314 kilometer i timen må du vente til etter at reiserestriksjonene til Tyskland liberaliseres med å teste.

Viktig mangel

Dersom du bare slipper opp gassen etter å ha fått opp temperaturen i motoren og eksosanlegget, nyter du godt av en frekk knatring fra de fire store eksosrørene. Girer du ned varsler lydnivået igjen om at du mener alvor, og du er klar til å leke med øvre del av turtallsregisteret.

Du lærer fort hvor høyt, men en turtallsindikator savnes da tallene og rødmerkingen i instrumentpanelet ikke er det du fokuserer på når du gir alt.

På samme måte som kjøreprogrammene og støtdemperne har også ESP-systemet tre trinn. Med Pirelli P Zero 295/35 og 255/40 på lekre 20-tommers felger med varm asfalt, er du imidlertid passe god eller gal for å måtte få hjelp av elektronikken. 

Heftigere og dyrere

Det finnes riktignok modeller fra både Porsche og Ferrari som er raskere og heftigere enn Aston Martin Vantage, men da må du gjerne betydelig opp i pris og du får ikke helt den samme følelsen. Interiøret er en orgie i håndsydd skinn, ispedd enkelte karbonelementer, alcantara og stoff, mens plast er ikke-eksisterende.

Detaljrikdommen er enorm med ankerformede døråpnere, skinn- og alcantarakledde lukkehåndtak, skinnelementer for avlastning av kneet og en elegant utforming av førermiljøet.

Aston Martins karakteristiske girvelgere er unikt plassert i midtkonsollen, mens vippebrytere og knapper for kjøre- og komfortfunksjoner har en lekker metallkant. Broderte logoer i setene er prikken over i-en i interiøret.

Ekte roadster

Med utgangspunkt i en front/midtmotorisert roadster er fasongen på bilen vellykket, spesielt med en ekstremt skrå A-stolpe, store hjul og integrert hekkspoiler. En bred og grovmasket grill gir en tøff front, mens frontlyktene ikke er verdens peneste, men bedre enn på forgjengeren.

Dramatisk utstående speil er både tøft og nødvendig på grunn av den brede hekken, mens det enorme panseret dekker hele bilens bredde, også for å redusere antall plateskjøter i karosseriet.

Bak forsterker den smale lyslinjen integrert i hekkspoileren bredden på bilen, mens den spesielle todelte diffusoren med to, doble eksosrør viser dem bak at du mener alvor. Ventilasjonsåpninger i metall på panser og forskjermer bekrefter at plast er tull, mens logoer i svart kler bilen i den fantastiske fargen Devine Red metallic godt.

Dobbel verdensmester

Kabrioletversjonen veier noen kilo mer enn coupéen, men stofftaket sparer både vekt og plass, slik at du får plass til to golfsett i bagasjerommet. Stofftaket gjør samtidig bilen til en ekte roadster som kler flere enn britiske hemmelige agenter.

Med tak tok bilen seire i både GT Pro- og GT Am-klassene på fjorårets 24-timers løp på Le Mans. Med fem av åtte seire gjennom sesongen stakk de av med VM-tittelen også. Godt å vite for dem som ikke bare vil ha en jålete roadster.