– Akkurat som avskjær fra fiskeriindustrien er en verdifull ressurs, er også kyllingavskjær det. Og det er begge råvarer med høy næringsverdi. Og tilgangen på sirkulære råvarestrømmer er begrenset, sier Olav Fjeld Kraugerud, seniorrådgiver bærekraftig fôr i Bellona, til IntraFish.
Han håper at bransjen tar ansvar og ser lønnsomheten i kyllingrestene som ikke havner på middagsbordet.
– For at kyllingmel skal bli en akseptert del av fôrproduksjonen i Norge, må både aktørene i næringen og teknologiske løsninger tilpasses. Det handler ikke bare om å ville bruke råvarene, men også å sikre at kvaliteten, funksjonaliteten og dokumentasjonen rundt bruken er på plass.
Tvil i bransjen
Det er snart 11 år siden Mattilsynet opphevet totalforbudet mot beinmel fra kylling og gris som næring for oppdrettslaksen. Da hadde bransjen lite tro på at de ville benytte seg av muligheten.
– Jeg tviler på om oppdrettsbransjen vil kaste seg over dette. De er nok redde for hva forbrukerne vil mene, sa daglig leder i Norsk Protein AS, Lars Aashammer, til NTB.
Pescetarianerens mareritt
Og spesielt en gruppe er kanskje skeptisk til kyllingkjøtt i oppdrettslaksen. Pescetarianere spiser fisk, men holder seg unna kjøtt. Kraugerud i Bellona håper de kan gå med på et kompromiss.
– Det er viktig å ha en rasjonell tilnærming. Hovedfokuset bør være på hva som er best for fisken, for miljøet og for mattryggheten. Ved å bruke kyllingmel kan vi sikre god fiskevelferd, bærekraftig ressursutnyttelse og et mindre press på havressursene, sier han.