1. september endres beregningsmetoden fra volum til prosenttollen på poteter. I tillegg økes tollen til 191 prosent i lavsesong. Enkelte økonomer har spådd en potetpris på opp mot 100 kroner kiloen, som følge av endringene.
– Dette er et dysfunksjonelt system. Det er som i gamle Sovjetunionen. Man setter en pris og prøver med administrative tiltak å sørge for at den prisen nås, sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Gaasland mener at systemet med tollvern av landbruket er alt annet enn godt.
– Importvern og regulerte priser er det mest kostbare vi kan tenke oss. Det har masse bivirkninger, sier han.
– Det påvirker konkurransen i markedet, tilgjengeligheten av varer med god kvalitet, og bidrar til inflasjonen. Norske bønder beskyttes fra utenlandske bønder som kan produsere billigere og bedre.
– Samfunnet ville stoppet opp
Gaasland mener at man bør avvikle tollvern og målpris, og heller gå over til et system med mer direkte tilskudd over statsbudsjettet.
– Vi må velge mellom to onder, men tilskudd er bedre enn importvern, sier Gaasland.
Han mener det ville vært bedre å kombinere tilskudd med å deregulere markedet, og la bøndene konkurrere i et marked der prisene ikke fastsettes politisk.
– Da kan bøndene produsere det forbrukerne vil ha, gjerne på kontrakt for kjedene. Poenget er at vi må ha markedsretting i systemet, sier han.
– Det er hjernevasking at dette er det beste systemet. Importvern gir beskyttelse mot konkurranse, og det føles trygt for aktørene.
– Hvorfor gjør vi det fortsatt sånn, om det er så dårlig?
– Bøndene sier at de trenger forutsigbarhet og trygghet. Det kunne enhver næringslivsleder også ønsket seg, men samfunnet ville stoppet opp hvis det skulle være regulerte priser på alt i samfunnet, sier han.
Risikerer å mangle viktige matvarer
De seneste årene har det ofte vært mangel på viktige matvarer i det norske kostholdet. Det siste året har det blant annet vært stor mangel på egg og melk. Gaasland frykter at det samme kan skje med poteten, dersom avlingene i Norge svikter.
– På kort sikt er det vanskelig å få tak i poteter. Da står man med en knapphet man ikke får dekket, sier Gaasland.
– Det er ikke noe spotmarked for potet i Norge, sier han.
Han poengterer at bøndene ikke får noe ekstra dersom prisene på landbruksvarer stiger, som følge av sviktende produksjon i Norge.
– Bøndene får ikke mer enn målprisene, det er mellomleddene som tar gevinsten ved høyere priser, sier han.
Tollen har skylden
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) har advart dagligvarekjedene mot å øke prisen på potet. Gaasland mener at Pollestad har seg selv å takke for de høye prisene.
– Hvis det blir høy pris i butikken skylder Pollestad på alle mellomleddene. Når du har «fucka» opp markedet og det er vanskelig å få tak i det du trenger, gir det utslag i høyere priser, sier Gaasland.
De seneste årene har debatten om høye dagligvarepriser rast. Flere har pekt på at svak konkurranse blant dagligvarekjedene og leverandørene. Gaasland mener at det er importvernet som har skylden i svak konkurranse i hele verdikjeden for dagligvarer.
– Vi vet at det er dårlig konkurranse i hele verdikjeden for mat, men politikerne lukker øynene og utreder heller alt mulig annet, sier han.
– Den store taperen er forbrukeren, sier han.
Slår kraftig tilbake
Politisk rådgiver i Landbruksdepartementet, Siv Sætran, slår kraftig tilbake mot Gaaslands uttalelser:
– Ivar Gaasland ser bort fra målene om økt selvforsyning, matsikkerhet, beredskap og landbruk over hele landet i sin analyse. Det kan forskere gjøre, men ikke politikere.
Sætran svarer ikke på om dagens system er det beste for å nå de landbrukspolitiske målene, men sier at landbruksstøtten sikrer befolkningen tilgang på trygg og god mat laget på norske ressurser.
– Det er helt sentralt for at det skal være mulig å ha et bærekraftig landbruk i hele landet og for verdiskapning, sier hun.
Skånes for store prissvingninger
Sætran fremhever at det av flere grunner er krevende å drive landbruk her i Norge, og at det derfor er viktig for matforsyningen at vi opprettholder norsk produksjon.
– Vi skal sørge for at det blir produsert mest mulig av det vi har forutsetninger for her i landet og som det finnes et marked for, sier hun.
Rådgiveren er enig i at konkurransen og prisnivået i dagligvaremarkedet blant annet avhenger av import og toll.
– Det er likevel verdt å merke seg at også mange utenlandske varer i dagligvarehandelen som importeres uten toll, omsettes til en høyere pris i norsk dagligvarehandel enn i andre land, sier Sætran.
Hun er uenig med Gaasland i at vi har et dårlig utvalg av landbruksprodukter eller at de har lav kvalitet. I tillegg fremhever hun at systemet med målpris bidrar til mer forutsigbarhet og stabile priser.
– Det er nok av eksempler på at Norge er blitt skånet fra store prissvingninger som har funnet sted i utlandet, noe som er en følge av at vi har en egen landbrukspolitikk, sier hun.
