Den tyske regjeringskrisen vil føre til høyere arbeidsledighet, tror Citi Economics.
I forrige uke sprakk den tyske «trafikklys»-regjeringen (bestående av røde, gule og grønne partier), og Tyskland vil inntil nyvalget 23. februar styres av en mindretallsregjering bestående av SPD og De grønne.
En konsekvens er at det ikke vil bli vedtatt noe tilleggsbudsjett for 2024 og et fullt statsbudsjett for 2025 kan tidligst bli vedtatt etter nyvalget. Statsminister Olaf Scholz har denne uken varslet at han trolig vil stille kabinettspørsmål før jul.
«Dette vil føre til en strammere finanspolitikk», konkluderer Christian Schulz, sjeføkonom for Europa i Citi.
Dette kommer på toppen av at Tysklands regjering nylig måtte erkjenne at 2024 blir andre år på rad med negativ BNP-vekst.
Økt ledighet
Fortsatt er det uklart om innstrammingen blir like sterk som den planlagte innstrammingen på trekvart prosent av BNP, slik den avgåtte regjeringen siktet mot, men det er uansett temmelig sikkert at Tyskland på veien vil få økt arbeidsledighet.
Tysklands nye finansminister Jörg Kukies hevder at regjeringen har tilstrekkelige midler til å gjennomføre resten av budsjettåret 2024 selv uten en tilleggsbevilgning på nesten 12 milliarder euro. I så fall vil det tappe reservene som var satt av for 2025, mener Schulz. Dette kommer på toppen av den tyske forfatningens krav om at ingen nye tiltak kan iverksettes uten at et statsbudsjett er vedtatt.
Jobbfrys
Citi-sjeføkonomen tror fraværet av et gyldig budsjettvedtak vil føre til betydelig strammere finanspolitikk på kort sikt. Det igjen kan presse regjeringen som kommer etter nyvalget til å måtte gi desto mer gass når den slipper til.
Og temmelig sikkert vil alle nyansettelser i statlig sektor legges på is. Til nå har offentlig sektor vært den eneste som ikke er rammet av den tyske resesjonen.
Resultatet vil dermed bli økt arbeidsledighet fra alle sektorer i økonomien, frykter Schulz. Over det siste året har tysk sysselsetting sunket, for første gang siden pandemien. Ledigheten er allerede 6,1 prosent, bare marginalt lavere enn pandemitoppen i juli 2020.
