Dette er nøkkeltallene fra budsjettet

Saken oppdateres

I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen øke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (oljepengebruken, korrigert for konjunkturtilstanden) fra årets 417 til 460 milliarder kroner. 

Likevel vil oljepengebruken, målt som prosent av Oljefondets verdi, synke. I år brukes 2,7 prosent, men fordi Oljefondet i år trolig øker med over 3.000 milliarder kroner, vil selv en klar økning i oljepengebruken utgjøre en lavere andel av fondet. Neste år havner dermed pengebruken på 2,5 prosent.

– Dette var på marginen litt mer ekspansivt enn ventet ut fra hva vi vet nå. Så spørs det hva departementet sier om den egentlige aktivitetsvirkningen, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

– Vi trodde på forhånd at 20-25 milliarder kroner ekstra ville være rentenøytralt, men økningen ble på 28 milliarder kroner. Det betyr en budsjettimpuls på 0,5 prosent, konstaterer han, og viser til at kronen styrker seg noe på disse tallene.

MER EKSPANSIVT ENN VENTET: Marius Gonsholt Hov hadde ventet litt lavere vekst i oljepengebruken i neste års statsbudsjett. Foto: Iván Kverme

Det kan skyldes at rentemarkedet ser for seg at Norges Bank kan komme til å holde renten uendret enda litt lenger inn i 2025.

– Ikke plass til så mye penger

– Jeg ble litt overrasket over en litt mer svekket budsjettbalanse ved at budsjettimpulsen er såpass høy Dette ligger en mil under handlingsregelen, og det skulle bare mangle, slik Oljefondet har steget. Det er ikke plass til å bruke så mye penger på kort sikt, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.

Han peker på at regjeringen foretar en stor «aktivitetskorrigering». Den faktiske oljepengebruken er på 413,6 milliarder kroner, mens det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor også konjunktursituasjonen tas med i betraktning er 46 milliarder kroner høyere, 460,1 milliarder kroner.

– Budsjettet tilsier altså at vi fortsatt er i en høykonjunktur. Samtidig bidrar budsjettet mer til vekst i økonomien enn Norges Bank har lagt til grunn. Det er ikke store avvik, men dette bidrar ikke til raskere rentenedgang, snarere tvert imot, tror Andreassen.

I rentemarkedet har sannsynligheten for et rentekutt allerede i desember i år sunket fra rundt 70 til rundt 40 prosent i løpet av de siste få dagene.

– IKKE RASKERE RENTEKUTT: – Snarere tvert imot, tror Harald Magnus Andreassen. Foto: Iván Kverme

Også sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets peker på høye vekstanslag for norsk økonomi.

– Nå er det flere forhold som holder økonomien oppe, inkludert regjeringens pengebruk. Da blir det i hvert fall ikke større behov for rentekutt etter dette budsjettforslaget, sier han.

Utsetter rentekutt?

For temperaturen i norsk økonomi og, i noen grad, Norges Banks rentebeslutninger, betyr budsjettimpulsen mer. I revidert økte regjeringen denne fra 0,4 til 0,7 prosent av fastlands-BNP, og det til tross for høyere sysselsettingsvekst, aktivitet og inflasjon enn regjeringen opprinnelig hadde ventet. Dette bidro i juni til at Norges Bank utsatte sitt ventede første rentekutt, og nå først planlegger å kutte renten i mars 2025. 

Norges Bank har for 2025 lagt til grunn en budsjettimpuls på rundt 0,3 prosent. Finansminister Trygve Slagsvold Vedums budsjettforslag er derfor litt mer ekspansivt, og bidrar dermed, på marginen, heller til å utsette enn til å fremskynde et rentekutt.

Høyere inflasjon

Norges Bank har i høst senket sin prognose for inflasjonen i år, men har beholdt prognosen om 3,2 prosent KPI-vekst i 2025. Da Finansdepartementet ved en feil la ut en pressemelding om avgiftsendringene før helgen, viste den at avgiftene stort sett økes med 3 prosent. 

Det normale er at avgiftene justeres med den ventede inflasjonen, og denne tabben antydet dermed at regjeringen venter rundt 3 prosent inflasjon i 2025. Dette er opp fra prognosen fra i fjor høst, om en inflasjon på 2,5 prosent, men altså noe lavere enn Norges Banks prognose på 3,2 prosent.

En mengde lekkasjer

De siste dagene har regjeringen lekket en lang rekke budsjettgrep, som samlet trolig koster over 30 milliarder kroner, blant annet 4 milliarder kroner i lavere moms på vann og avløp og skattelette for inntekter under 1 million kroner. I tillegg er det kjent at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften nå fjernes,  noe som trolig kutter provenyet på 7-10 milliarder kroner.

Det er så langt ikke sagt et ord om hvordan dette skal finansieres.

– Mer ekspansivt?

– Det var litt høyere BNP-vekst enn jeg hadde ventet. Finansdepartementet ligger høyere enn SSB, som igjen ligger litt høyere enn Norges Bank, konstaterer seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– BNP-prognosen betyr at de forventer sterk produktivitetsvekst, men jeg er usikker på hvor den skal komme fra, sier han.

– Høyere fastlandsvekst betyr trolig også litt økte inntekter til statskassen, men spørsmålet nå er om budsjettet virker enda mer ekspansivt fordi aktiviteten ventes å øke. Omvendt kan det jo være at de forventer høyere BNP-vekst nettopp fordi de fører en ekspansiv finanspolitikk.

UVENTEDE TALL: Finansdepartementets prognoser tilsier at produktivitetsveksten skal øke, uten at Kyrre Aamdal ser hvordan det skal skje. Foto: Åserud, Lise

Aamdal konstaterer at inflasjonsprognosene avviker litt fra Norges Banks ved at Finansdepartementet tror kjerneinflasjonen blir høyere enn totalinflasjonen, der Norges Bank venter omvendt.