Riksbanken senker styringsrenten fra 3,50 til 3,25 prosent.
Beslutningen er i helt tråd med konsensus. En Bloomberg-undersøkelse viste tirsdag at 23 av 23 økonomer ventet et kutt på 25 basispunkter, deriblant sjeføkonom Christina Nyman i Handelsbanken.
– Ingen makro- eller markedsdata bør gjøre Riksbanken bekymret og få dem til å øke hastigheten, sa hun.
Sjefstrateg Amanda Sundström i SEB hevdet overfor e24 at sjansen for et dobbelt rentekutt er ganske høy, men helte likevel mot et «enkelt» kutt på 25 basispunkter.
Åpner for dobbelkutt
Riksbanken skriver i onsdagens pressemelding at et dobbelkutt kan bli aktuelt senere i år.
«Om inflasjons- og konjunkturutsiktene står seg kan renten senkes selv på årets to gjenstående rentemøter. Et kutt på 0,5 prosentpoeng ved ett av disse møtene kan bli aktuelt», heter det.
«Dessuten indikerer prognosen ytterligere et eller to rentekutt i første halvår 2025. Styringsrenten ventes dermed senket i en tydelig raskere takt enn tidligere kommunisert, noe som bidrar til sterkere konjunkturer og en inflasjon nær målet», skriver sentralbanken videre.
Svenskekronen har som den norske vært svak i lengre tid, men har styrket seg noe siden Riksbanken kuttet renten i mai. Onsdagens rentebeslutning har ikke utløst store bevegelser i valutamarkedet.
– Presser Norges Bank
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank påpeker at Riksbanken nå signaliserer enda flere kutt enn tidligere varslet.
– Den svenske sentralbanken er overraskende «på» nå, og er tydelig bekymret for at svensk økonomi skal få en real nedtur. Banken er mer «duete» enn de fleste hadde trodd, sier han i en kommentar.
– Dette bereder grunnen for rentekutt også i Norge. De siste to ukene har vi fått rentekutt hos våre tre viktigste handelspartnere – Europa, USA og Sverige. Dette legger press på Norges Bank, mener Knudsen.
Han spår to svenske rentekutt til før jul.
– Selv om Sverige kan fremstå heldige som får kutt på kutt, er det viktig å huske at det er svakhetstegn som fører til dette. Skulle jeg valgt, ville jeg nok valgt «norske tilstander» foran svenske, fordi her hjemme bidrar mange i jobb og lav arbeidsledighet til å støtte privatøkonomien, fortsetter sjeføkonomen.
Tar ned rentebanen
Riksbanken har onsdag også sluppet ny pengepolitisk rapport. 2024-prognosen for ledigheten lyder nå på 8,4 prosent, ned fra 8,5 prosent i juni-rapporten. 2025-ledigheten jekkes derimot opp fra 8,3 til 8,4 prosent.
Årets BNP-vekst er justert ned fra 1,1 til 0,8 prosent, mens den for 2025 er justert opp fra 1,7 til 1,9 prosent.
Onsdagens rentedom kommer etter at Riksbanken i august kuttet styringsrenten med 25 basispunkter til 3,50 prosent , i tråd med forventningene. Det første rentekuttet i denne syklusen kom i mai – den svenske sentralbankens første rentekutt på åtte år.
Riksbanken estimerer nå en styringsrente på 3,11 prosent i fjerde kvartal 2024, mot tidligere 3,33 prosent. For første kvartal 2025 er prognosen nedjustert fra 3,08 til 2,61 prosent.
I august falt svensk inflasjon (KPIF) til 1,2 prosent på årsbasis – det laveste nivået siden desember 2020 – fra 1,7 prosent måneden før.
Inflasjonen på målet
Sentralbankens prognose for 2024-inflasjonen (KPIF) senkes i dagens pengepolitiske rapport fra 2,0 til 1,7 prosent, og fra 1,8 til 1,6 prosent neste år.
Riksbankens inflasjonsmål (for KPIF) på 2 prosent. KPIF uttrykker den underliggende inflasjonen, justert for effektene av boligrenter.
«Inflasjonstrykket har avtatt i løpet av året og bedømmes nå å være forenlig med en inflasjon omkring 2 prosent», skriver sentralbanken, men erkjenner likevel at inflasjons- og konjunkturutsiktene er usikre.
«Det finnes risiko tilknyttet blant annet gjeninnhentingen i svensk økonomi, den geopolitiske uroen og kronekursen, noe som kan føre til en annen inflasjonsutvikling og utforming av pengepolitikken», heter det videre.
