– Hvis rentemarkedet hadde trodd på Norges Bank, ville kronen vært mye sterkere

– Jeg hadde ventet mer! Jeg ville gjettet en kronekurs mot euro på rundt 11,50 etter Feds dobbeltkutt onsdag og Norges Banks haukete budskap torsdag, sier seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets om valutamarkedets reaksjon.

Da Norges Bank torsdag klokken 10 varslet uendret rente og at planen fortsatt ikke er å kutte renten i desember, styrket kronen seg temmelig beskjedent. På to-tre timer gikk kronen fra 11,69 til 11,67 mot euro.

En viktig grunn til reaksjonen ble så liten er at rentemarkedet fortsatt venter mange kutt fra Norges Bank. Riktignok sank sannsynligheten for et desemberkutt fra omtrent 100 prosent til rundt 50 prosent i rentemarkedet. Samtidig er det i Nibor-markedet priset inn seks rentekutt før neste nyttår. Norges Banks nye rentebane indikerer bare tre kutt fra mars og ut neste år. 

Venter seks kutt

– Hvis rentemarkedet hadde trodd mer på Norges Bank, så ville også kronemarkedet reagert mer, tror Cekov.

Den nye rentebanen indikerer omtrent 32 prosent sannsynlighet for at Norges Bank likevel kutter i desember i år, opp fra 10-15 prosent sannsynlighet i den gamle banen.

– Men for at det skal bli noe kutt i desember, må kronen styrke seg og holde seg sterkere, mener Cekov.

– Hvis Norges Bank treffer på alt annet, og får en uventet kronestyrking på kjøpet, så kan de kutte i desember.

Resesjonsfrykt viktig

Det vil i seg selv ikke hjelpe stort selv om Fed skulle ty til et dobbeltkutt til i høst:

– Et dobbelkutt til fra Fed vil bare komme hvis Fed frykter en resesjon, og en amerikansk resesjon er ikke gode nyheter for norske kroner, understreker Cekov.

I sommer og høst har kronen hatt to runder med brå svekkelse, og begge var utløst av økt frykt nettopp for en amerikansk resesjon.

– Ikke rentedoping

– Vi har hatt nye runder med kronesvekkelse i sommer og høst, til tross for økte forventede rentedifferanser i norsk favør. Er det ikke snart på tide å slutte å rentedope kronen?

– Jeg tenker veldig lite på doping når jeg tenker på pengepolitikken, sier Bache.

– Vi har fått et klart oppdrag, og bruker renten på å løse oppdraget. Går det som vi nå tror, så vil vi lykkes med å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid uten at vi får store kostnader i form av økt arbeidsledighet, tror sentralbanksjefen.

AVVISER RENTEDOP: Men i løpet av det siste året har Ida Wolden Bache og Norges Bank strammet til kraftig ved at realrenten har steget 1,25 prosentpoeng. Foto: Are Haram

Klart høyere realrente

I sin nye pengepolitiske rapport har Norges Bank senket sine anslag for inflasjonen, kjerneinflasjonen, lønnsveksten, boligprisene, sysselsettingsveksten og boliginvesteringene. 

Fra september i fjor har Norges Bank senket sitt anslag for årets inflasjon med 1 prosentpoeng, og har samtidig hevet styringsrenten med en kvarting underveis. Det betyr at realrenten i år vil bli 1,25 prosentpoeng høyere enn planlagt i fjor.

– Er det ikke et paradoks at Norges Bank sammen med svakere utsikter for norsk økonomi fører en strammere pengepolitikk ved at høyere styringsrente og lavere inflasjon gir stadig høyere realrente?

– Realrenten er høyere enn Norges Bank har lagt til grunn, og den vil være det fremover, medgir Cekov.

– Men grunnen er at inflasjonen har falt raskere enn ventet. Det betyr også at reallønnsveksten blir høyere. Det at folk får bedre kjøpekraft selv uten rentekutt trekker motsatt vei av at realrenten blir høyere, mener han.

Innstramming nå?

Også sentralbanksjef Ida Wolden Bache medgir at det uventet store fallet i inflasjonen trekker realrenten opp, men bare de første par årene.

– Er dette riktig tidspunkt for det som i realiteten er en innstramming av pengepolitikken?

– Vi ser ikke bare på realrenten, men også på andre forhold. Utover i prognoseperioden vil både realrenten og nominell rente nærme seg et nøytralt nivå, sier hun.

Bache medgir også at Norges Bank har fortsatt å overvurdere inflasjonen, som nå har vært lavere enn Norges Banks prognoser i godt over ett år.

– Prisveksten har vært lavere enn ventet i sommer. Noe av nedgangen, som effekten av kuttet i barnehageprisene, er midlertidig. Men det er forhold som bremser fallet i inflasjonen, særlig kronekursen og lønnskostnadene, så det vil ta tid å komme tilbake til inflasjonsmålet.