Også for juli viste norsk inflasjon seg klart lavere enn Norges Bank har anslått. Totalinflasjonen steg fra 2,6 til 2,8 prosent, men også dette er klart under Norges Banks prognose på 3,4 prosent. Kjerneinflasjonen falt videre fra 3,4 til 3,3 prosent, men Norges Bank ventet 3,7 prosent.
Dermed har Norges Bank nå anslått for høy inflasjon i mer enn ett år sammenhengende, og anslagene for kjerneinflasjonen har vært for høye de fleste av månedene det siste året.
– Se på modellene?
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank synes ikke det er stor grunn til å refse Norges Bank for disse systematiske prognosebommene.
– Norges Bank bommer på linje med alle oss andre. De gir dessuten anslag to-tre måneder frem, mens vi andre kommer med anslag bare for den kommende måneden og har luksusen at vi kan ta hensyn til fersk informasjon helt frem, sier han.
– Men når du bommer på nedsiden hver eneste måned, er det kanskje på tide å skru på modellapparatet og se hvor man bommer, mener han likevel.
– Faller raskt
Foruten de løpende prognosene for kommende måned, har Martinsen i år også anslått inflasjonen lengre frem med en «bottom/up»-tilnærming. Disse anslagene har vist nettopp det kraftige fallet i inflasjonen vi faktisk har fått gjennom 2024.
– Inflasjonsdriverne peker i en veldig kraftig retning. Vi importerer de samme varene som trekker internasjonal inflasjon ned. Forskjellen er bare at vi har kronekursen mellom, slik at prisfallet på disse varene har vært litt tregere i Norge enn ute. Men vi ser at vareinflasjonen faller raskt, sier Martinsen.
Det gjør imidlertid ikke inflasjonen for tjenester, og særlig ikke for kategorien «tjenester hvor arbeidskraft dominerer». Her holder månedsveksten seg på 0,2 prosent.
– Ja, disse prisene har holdt seg overraskende flate. Også i perioder hvor inflasjonen har vært lav, har denne delen hatt en årsvekst på rundt 3 prosent.
Martinsen tror det handler mest om hvilke typer tjenester som måles i denne kategorien.
– Men den høye lønnsveksten burde slått sterkere gjennom, sier han etter to år med lønnsvekst klart over 5 prosent.
Lavere barnehagepriser
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets viser til at denne prisgruppen i stor grad dekker offentlig administrerte priser.
– Her slår for eksempel kutt i makspris på barnehager tydelig ut. Nå ble nylig maksprisen senket, så denne priskategorien vil trolig ha svak vekst fremover.
For tjenesteprisene samlet er prisveksten nå 4,3 prosent, noe man måtte forvente etter de siste årenes lønnsvekst, mener Haugland.
– Men også her vil lavere barnehagepriser trekke ned.
Lavere lønnsvekst?
For kommende ukes rentemøte venter Martinsen at enda lavere inflasjon omtrent oppveies av den nye kronesvekkelsen.
– Nå venter jeg på at lavere løpende inflasjon vil slå ut i forventninger om lavere nominell lønnsvekst neste år, og på at andre sentralbanker kutter rentene før Norges Bank, slik at Norges Bank kan bli tryggere på å kutte sin rente.
Haugland står enn så lenge på sin prognose om at Norges Bank ikke rører renten før mars neste år.
– Prisveksten er betydelig lavere enn anslått, men kronen er så mye svakere at det klart er i favør av at Norges Bank velger å holde renten i ro lenge. Men Norges Bank kan få etterlengtet drahjelp fra andre sentralbanker, som kan ligge an til å kutte sine renter raskere enn Norges Bank anslo i juni, tror hun.
