Det er mye diskusjon om årsakene bak den svake kronekursen, men sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener at dette er feil spørsmål å stille.
– Folk ser ut til å akseptere en stadig lavere pris på kronen, og på makronivå skyldes dette kapitalutgang fra Norge. Spørsmålet vi derfor må stille oss er hvorfor det er så sterk utgang av kapital, sier Andreassen.
Sjeføkonomen mener at årsaken er at det er mer attraktivt for folk å investere i utlandet. Til tross for at rentebærende papirer betaler bedre i Norge enn i utlandet, og at vi har store sektorer som olje og laks, er det ikke nok til å tiltrekke investeringer.
– Markedene viser nå at det er mindre interessant å investere i Norge enn i utlandet, sier han.
Renteøkning er ikke løsningen
Andreassen har ingen tro på at det vil hjelpe å heve renten. Han forklarer at en renteøkning vanligvis vil redusere import og bedre handelsbalansen.
– Men vi har allerede en god handelsbalanse. Dersom vi hever renten nå, vil det skade næringslivet og føre til flere konkurser og fallende eiendomsverdier, noe som ikke nødvendigvis vil øke etterspørselen etter kroner, poengterer Andreassen.
I et notat publisert av professor Ragnar Nymoen tidligere i år, konkluderte han med at det mest fornuftige er å si at kronekursen er like umulig å spå som kursen på andre små valutaer.
Nymoen påpeker ved dette at det ikke er sikkert at renteøkninger fungerer på kronekursen.
– Oppsummert er kronen uventet svak til tross for at vi har et stort overskudd på handelsbalansen. Vår høye rente og sunne banker skulle tilsi en sterkere krone, men nordmenn og utlendinger finner flere investeringsmuligheter utenfor landet. Kanskje er dette fordi Norge er et godt land å bo i, og derfor er vi ikke så glade i forandringer og vekst, sier Andreassen.
Skylder på elendige politikere
Andreassen stiller spørsmål ved om situasjonen egentlig er så mye bedre i utlandet.
– Mange snakker om årsakene til den svake kronekursen og skylder på elendige politikere. Men er det virkelig så mye bedre i utlandet? Storbritannia, for eksempel, har elendige prioriteringer, om noen prioritering i det hele tatt, men har likevel en supersterk pund om dagen, sier han.
Andreassen trekker frem det han mener er en av de beste i bransjen innen makroøkonomi, Ragnar Nymoen, som selv ikke klarer å forklare den svake kronen, og sier at kronen er som en «random walk» – den kan like gjerne gå opp som ned i morgen.
Ekspertene har ingen klare svar
I skrivende stund koster én euro i underkant av 12 kroner, mens dollaren ligger på over 11 kroner. Euroen er blitt en halv krone dyrere bare denne uken.
Hva en normal kronekurs egentlig er, mener Andreassen ingen har noe godt svar på.
– For noen år siden var 8 kroner pr. euro normalt. Den gang sa Øystein Dørum at bedrifter som trengte en kronekurs på 9 burde få lov til å gå konkurs. I dag syntes vi en kronekurs på 11 er sterk, og likevel er vi på 12. Dette viser at kronekursen er flytende og endrer seg over tid, sier han.
– Hva bør Norges Bank gjøre fremover?
– Hvis man virkelig mener kronen er svak, så må man si hva den bør være. Kanskje må Norges Bank sette en spesifikk kurs, for eksempel 10 kroner pr. euro, og støtte opp under den med valutareserver. En ny renteøkning tror jeg ikke vil hjelpe.
– De fleste andre europeiske land har gått over til euro eller lignende, og jeg tror det vil komme til oss også. Når svenskene gir opp, vil vi også gjøre det, sier Andreassen.
