I forrige uke ble Riksbanken den andre vestlige sentralbanken til å kutte renten i denne syklusen, etter sveitsiske SNB. Riksbanken varslet samtidig at det trolig kommer to kutt til i år. Ved Norges Banks ferskeste rentemøte var budskapet et annet: Renten vil bli holdt på dagens nivå «en god stund», og det kan til og med være at neste endring blir en renteheving.
Hvordan kan Riksbanken kutte renten tre ganger i år, når Norges Bank kanskje ikke kutter en eneste gang? Dels fordi Riksbanken tenker annerledes, og dels fordi svensk økonomi nå er klart svakere enn den norske, mener kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.
Venter fire kutt til
Etter Riksbankens rentekutt i forrige uke, priser markedene inn omtrent 100 basispunkter til over det neste året. Det er langt mer enn forventningen til Norges Bank, hvor det totalt prises inn omtrent 50 basispunkter rentenedgang i samme periode.
Hvis dette slår til, har dermed Riksbanken totalt kuttet renten fem ganger i løpet av et drøyt år, mot bare to kutt fra Norges Bank, som ventes å kutte i desember og så i mai 2025, ifølge en kredittmarkedskommentar fra Kjennerud.
Inflation nutters
Kjennerud mener den forventede forskjellen mellom Riksbanken og Norges Bank et stykke på vei kan forklares av hvordan de to sentralbankene til nå har opptrådt. Riksbanken hadde en høyere inflasjon å slite med på det verste, men har dessuten vært mer ensidig inflasjonsjeger i sin rentesetting enn Norges Bank, som også har forsøkt å stabilisere sysselsettingen. Sverige har også hatt sterkere boligprisvekst inntil rentene kom opp, og så et større boligprisfall, understreker Kjennerud.
Forskjellene fortsetter. Norsk økonomi holder hodet over vannet, selv om veksten er svak. I Sverige er det nå en klar oppbremsing av veksten. Det slår blant annet ut i arbeidsmarkedet, som fortsatt er svært stramt i Norge.
«Det er viktig ettersom svak BNP-vekst ikke er et problem i seg selv, med mindre det fører til økt slakk, som kan gi en for lav inflasjon i fremtiden», understreker Kjennerud.
Han viser også til klart lavere vekst i produksjonskostnadene i Sverige, «og det er signifikant fare for andrerunde-effekter på inflasjonen fra den høye underliggende lønnsveksten i Norge».
Svakere økonomi
Grunnene til at Riksbanken kutter renten og Norges Bank ikke gjør det kan derfor samles i to: Riksbanken er mer fokusert på inflasjonen alene enn Norges Bank, og er derfor raskere klar for rentekutt når inflasjonen faller tilstrekkelig mye. Den andre faktoren er at utsiktene for svensk økonomi er klart svakere enn for den norske, ikke minst gjelder det arbeidsmarkedet.
Likevel er ikke Kjennerud trygg på at Riksbanken vil kutte så friskt som markedene nå priser inn. En grunn er at konjunktursyklusen kan vise seg vesentlig sterkere enn de første årene etter pandemien. Det tilsier, alt annet like, at rentene kan bli beholdt på høyere nivå enn de foregående 10-15 årene.
«Markedene priser ikke inn at rentene kommer helt tilbake til null prosent, men det ventede rentefallet virker for stort om du tar høyde for et mer positivt konjunkturbilde», argumenterer Kjennerud.
Selv om Riksbanken kanskje leverer de to varslede rentekuttene i høst, er Kjennerud mer i tvil om de to rentekuttene neste år som nå er priset inn i markedet.
