Utgangspunktet for vårens lønnsoppgjør er uvanlig vanskelig. Konkurranseutsatt sektor har den laveste lønnsandelen, og den høyeste lønnsomheten, på minst to tiår, mens skjermet sektor sliter med lav lønnsomhet blant annet på grunn av den svake kronekursen.
Like før jul konkluderte nok et utvalg ledet av professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo, med at den norske frontfagsmodellen funker, og bør videreføres.
Holden er fra nyttår også delansvarlig for styringsrenten som medlem av Norges Banks pengepolitiske komite. Norges Bank anslo nylig lønnsveksten i 2024 til 5,0 prosent. Blir lønnsveksten klart høyere, kan det hindre rentekuttet Norges Bank har antydet kommende høst.
– Må treffe bedre
Grovt forenklet tilsier frontfagsmodellen at lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor skal bestemme lønnsveksten der, og denne lønnsveksten skal danne malen for alle andre lønnsoppgjør. Den uvanlig høye lønnsomheten i industrien kan dermed gjøre at også frisører, bussjåfører, journalister og offentlig sektor skal ha uvanlig høy lønnsvekst i år.
Holden kommer med to advarsler mot å la lønnsveksten bli spesielt høy i år. Den ene går på at industrien de siste tre årene har endt med en lønnsvekst 0,3-0,5 prosentpoeng høyere enn den avtalte lønnsrammen.
– Jeg forventer at man treffer bedre på frontfagsrammen fremover enn de siste tre årene. At lønnsveksten stadig er høyere enn frontfagsrammen er ikke noen bærekraftig situasjon, sier Holden til Finansavisen.
– Så vil det være variasjon fra år til år, og samlet siden 2013 har man truffet godt. Selv om det er høy lønnsomhet i industrien nå, så må frontfagsrammen settes med det i mente. Det er ikke noen god grunn til at lønnsveksten i industrien skal bli høyere enn frontfagsrammen.
Slår ut i rentene
Samtidig mener Holden at frontfaget, altså forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, ikke må prøve å «ta igjen det tapte» raskt ved spesielt høy lønnsvekst i år.
– Hvis den høye lønnsomheten i industrien slår ut i høy lønnsvekst der, så vil det bidra til høyere lønnsomhet også i skjermet sektor, sier han.
– Det er ikke sikkert at det skaper så store problemer i skjermet sektor, men det skaper høy lønnsvekst i hele økonomien, og det vil bidra til høy prisvekst, og det vil påvirke rentenivået, slår han fast.
– Det vil også føre til at inflasjonen er høy i lengre tid, som vil være en problemstilling. Der vil det være en avveining mellom ulike hensyn.
– Forsiktig med store endringer
– I din nye rolle som medlem av Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet, vil du med utgangspunkt i at vi har høy inflasjon nå se det som en fordel om man normaliserer lønnsandelen i konkurranseutsatt sektor over lengre tid?
– Jeg vil svare på et litt annet spørsmål. I forhold til Norges Banks inflasjonsmål, et mål om å ha nær 2 prosent inflasjon over tid og bidra til høy sysselsetting, så er det gunstig om en høy lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor gir en mer gradvis effekt på lønnsveksten. Det er forsåvidt i tråd med SSBs analyser, om at det er slik lønnsdannelsen vanligvis skjer.
– Er det innenfor frontfagsmodellen om man velger å ta en slik normalisering over lengre tid?
– Ja. I lønnsfastsettelsen ser man på hva situasjonen er nå, og samtidig vet man at kronekursen og konkurranseevnen kan endre seg raskt. Det gjør at man vanligvis er forsiktig med å gjøre store endringer i lønningene ut fra nåsituasjonen, sier Holden.
– Det gjør at man ofte har en gradvis tilpasning. Man kan ha en rask moderasjon hvis det er behov for det, men ellers er det gjerne en gradvis tilnærming.
