– På tide med euro-tilknytning

Jan L. Andreassen i Eika Foto: Iván Kverme

– Dere nordmenn skulle bare visst hvor mye bedre livet ble med euro etter at Kroatia tok den i bruk.

Dette fikk jeg høre av en eldre dame fra Kroatia en vakker ettermiddag mens jeg surret mellom reolene på matbutikken.

I dag har vi en fritt flytende kronekurs, hvis verdi blir stadig viktigere for norsk økonomi. Jo større samhandel, migrasjoner og investeringer blir med et EU som har forvokst seg siden sekelskiftet, desto mer følsom blir norsk økonomi for kronekursens svingninger. Frontfagsmodellen, hvor den valutafølsomme industrien skal sette rammene for lønnsoppgjøret, sikrer også at store deler av arbeidslivet - også lønningene i offentlig sektor – skal bestemmes av lønnsomheten i industrien. En lønnsomhet som i sin tur er helt avhengig av kronekursens vandringer.

Vil kronen styrke seg?

Og vandre gjør vår kjære krone. Krona har falt uventet mye etter at Norges Bank begynte å sette opp renta i 2021. Men i mangel av noe bedre, forblir renteforskjeller hovedargumentet for å spå kronekursens vei videre. Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Kanskje også nok til at Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet?

Å gjøre vår penge- og finanspolitikk, og dermed folks levevilkår, helt avhengig av kronekursens herjinger minner imidlertid ikke om «ansvarlig økonomisk politikk». Er det finansiell stabilitet du er ute etter, er det åpenbart at vi bør endre valutaregime. Vi kunne ha knyttet krona til euro og sluppet denne type selvpisking med rentevåpenet hver gang valutahandlere spiller oss et puss og kjører krona den ene eller andre veien.

Dette vil spare folk for vekslingskostnadene, men også redusere usikkerheten om kronekursen. En kronerisiko som trolig hindrer investeringer på tvers av landegrensene i næringsliv og husholdninger. Europeere kvier seg for å ta jobb i Norge når det er så usikkert hva de kan få omvekslet til hjemlandets valuta. 

Nesten som et u-land

Det er rart å se krona vår svinge som den gjør, med en fallende tendens gjennom årene. Vi har uante mengder med valutareserver, og enorme overskudd på driftsbalansen. Kingdom of Norway er en av verdens beste kreditter, med en velrespektert sentralbanksjef – den eminente Ida Wolden Bache.

Verden må oppfattes som urettferdig av ekspertene i sentralbanken. I dag har vi en klart positiv renteforskjell til euroen, uten at krona styrker seg nevneverdig. Nesten som om vi var et u-land. Selv om det ikke var noen gode innenlandske argumenter for å sette opp renta i desember, følte trolig sentralbanksjefen at renta måtte opp for i hvert fall å prøve å styrke krona vår. 

Skrekkscenariet må være at lønnsoppgjørene i år gir skyhøye tillegg som følge av fjorårets fall i kronekursen, med nye rentehopp til høsten der sentralbankens redningsmenn febrilsk forsøker å få inflasjonen ned. Kanskje de dyre lønnsoppgjørene kommer rett før en kollaps i oljeprisene, som drar krona ned uansett hvor mye renta settes opp? Et ikke helt utenkelig scenario.

Økonomisk politikk? Insha’Allah!

Inflasjonsmålet må uansett endres. Rentehopp demper prisveksten, blant annet ved at mange ellers sunne bedrifter nå går i vifta. Avsetningsvansker gir i vinter opphørssalg på kjøpesentrene, oppsigelser og lavere anbudspriser fra entreprenører. Hurra! 

Det er bare å glede seg, for nå blir det snart også her hjemme «vanlig folks tur» til å kjenne på de makroøkonomiske virkningene av systematisk boligmangel.

Men grusingen av boligbyggingen i dag, i en situasjon med sterk befolkningsvekst, er dømt til å gi oss skyhøy vekst i leieprisene for boliger i årene fremover. Da husleier er den største enkeltkomponenten i konsumprisindeksen, blir det vanskeligere å nå inflasjonsmålet jo mer husleieveksten tiltar i styrke. Og når husleieveksten blir to-sifret, må alle andre priser fryses hvis vi skal være i nærheten av inflasjonsmålet på 2 prosent. Det er bare å glede seg, for nå blir det snart også her hjemme «vanlig folks tur» til å kjenne på de makroøkonomiske virkningene av systematisk boligmangel.

Selvstendig rentesetting?

Hvis det å devaluere er som «å pisse i buksa» må vår rentepolitikk nå kunne kalles «å fise i skjørtet». Noe som i sin tur leder til spørsmålet: Hvis det hverken er klokt å devaluere eller heve renta med knusende effekt på boligbyggerne, hva skal vi da med en selvstendig rentesetting?

Jeg skal ikke kritisere noen av de briljante økonomene i Norges Bank, NHO eller Finansdepartement. Det har seg kanskje bare slik at tiden er forbi for små sentralbanker i Europa som prøver å sette renta etter veksten i landets konsumprisindeks? 

En overgang til euro-tilknytning vil i så fall også kunne gi direkte bidrag til lavere prisvekst.

Der jeg nå i dyrtiden vandrer rundt i butikkhyllene, tenker jeg også på at noe av markedsmakten til alle matvaregrossister også kanskje blir mindre hvis kronekursen ble låst til euro. Volatilitet i kronekursen er en handelsbarriere. En overgang til euro-tilknytning vil i så fall også kunne gi direkte bidrag til lavere prisvekst. Næringsministeren er inne på noe når han hevder at det norske dagligvaremarkedet er attraktivt for utenlandske handelsgiganter.

Vi får se om vi merker noe til det, når og hvis den tid måtte komme da vi legger det særnorske rentevåpenet på hylla for godt.