En fersk undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at Enova, som skal være et effektivt verktøy for å oppfylle Norges klimaforpliktelser, ikke får nok ut av pengene sine. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er skuffet over resultatene.
– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisoren peker på flere ting, men velger likevel ikke komme med sterke kritikk enn å kalle det ikke tilfredsstillende, som er den mildeste formen for kritikk de kan komme med.
Hovedpunktene som riksrevisjonen peker som ikke tilfredsstillende er:
Mas fra departementet kan forstyrre
Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet spiller en avgjørende rolle i oppfyllelsen av Norges klimaforpliktelser. Enova har hatt ansvaret for å redusere klimagassutslippene i transportsektoren siden 2015. Målet har vært å prioritere innsatsen der den gir mest effekt og størst påvirkningsmulighet.
Kritikk fra Riksrevisjonen
Riksrevisjonen kan gi kritikk etter disse tre alvorlighetsgradene:
1. Sterkt kritikkverdig er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette blir brukt når de finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
2. Kritikkverdig bruker de når det finnes betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
3. Ikke tilfredsstillende brukes når de finner svakheter, feil og mangler, men som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
Undersøkelsen viser at støtteordningene for elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert som tiltenkt. Selv om Enova var klar over dette, tok det nesten tre år fra opprettelsen av støtteordningen til de endret vilkårene.
– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha fremskyndet utviklingen, sier Schjøtt-Pedersen.
Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå for å gi selskapet faglig frihet i vurderingene sine. Likevel har Klima- og miljødepartementet satt spesifikke aktivitetskrav, noe som ifølge Riksrevisjonen kan føre til feil prioriteringer og at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.
– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisoren.
Riksrevisorens anbefalinger
De anbefaler Klima- og miljødepartementet å:
Fremover anbefaler riksrevisjonen at Klima- og miljødepartementet følger opp at Enovas innsats på veitransportområdet bidrar til å nå målet for denne sektoren. I tillegg oppfordrer de departementet å ha dialog med Enova om hvordan teknologiutvikling bør prioriteres i ny styringsavtale, og følge opp forskjeller mellom planlagt og faktisk pengebruk på området.
Videre anbefales det også at departementet passer på at Enova vurderer lønnsomheten i teknologiutviklingsprosjektene og dokumenterer dette, og departementet kun bruker øremerkede tilskudd og aktivitetskrav for oppgaver som er utenfor rammen av styringsavtalen.
– Faglig krevende
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide skriver i sitt svar til riksrevisjonen at han vil ta til seg rapporten og bruke den til å forbedre styringen av Enova. Han forsvarer likevel Enova, og argumenterer for at de har gjort det de der og da mente var mest fornuftig innenfor gjeldende budsjettmessige rammer de satt med.
«Flere av de spørsmålene Riksrevisjonen har analysert er faglig krevende. Jeg savner tidvis en klarere sammenheng mellom den presenterte bakgrunnsinformasjonen og konklusjonene Riksrevisjonen trekker. Eksempelvis knyttet til Enovas påvirkning på veitransport,» svarer Barth Eide og legger til:
«Jeg opplever kritikken fra Riksrevisjonen først og fremst handler om at Enova raskere burde gjort det de har gjort, heller enn at de har gjort noe feil.»
Klima- og miljøministeren påpeker også i sitt tilsvar at Enova ikke er ment å være det eneste virkemidlet som skal bidra til utviklingen innen veitransport, og at de heller ikke har ansvaret for at målene nås.
Barth Eide er imidertid enig med Schøtt-Pedersen om at statlig øremerking av midler og aktivitetskrav kan svekke effektiviteten i bidragene og begrense Enovas fleksibilitet.
Hos Enova tar de også rapporten på alvor, og sier de vil følge opp rapporten med riksrevisoren.
– Vi tar rapporten til etterretning, og ser vi frem til å ha en videre dialog med riksrevisjonen, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad til Finansavisen.
