<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Globaliseringsbrems: Dette er konsekvensen i Norge

Globaliseringen har møtt veggen. Norske bedrifter våkner opp til en ny hverdag. Flere har gjort store endringer i forsyningskjedene.

Publisert 29. juli 2022
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1392 ord
FLYTTER FABRIKKEN: Møbelgiganten Flokk har flyttet noe av produksjonen fra Latvia. Avbildet er deres nye fabrikk i Røros. Foto: Anne Valeur

Gjennom flere tiår har verden vokst sammen til et vev.

Vi leser nyheter på Facebook, reiser verden rundt på ferie og bestiller varer på nett uten å vite om de blir sendt fra Latvia eller Kina. Ordet globalisering er hyppig brukt for å forklare utviklingen, og det er gjort mulig gjennom sofistikerte forsyningskjeder.

Når systemet bak verdenshandelen fungerer, ligner det en vakker, usynlig, intelligent maskin som jobber 24/7, over hele verden.

Når den ikke fungerer, medfører det kjede-virkninger på global skala. I et nettverk preget av minimale tidsmarginer føles alle forsinkelser umiddelbart.

Outsourcing og langreiste komponenter betyr usikkerhet; forsyningskjeden fungerer kun når produsenter får akkurat det de trenger, akkurat når de trenger det. Dette tror BI-professor Mehdi Sharifyazdi kan ha blitt glemt i «make-or-buy»-beslutninger.

– Det er dyrere å produsere i Norge, men det er forutsigbart. Usikkerhet er også en kostnad.

Usikkerhet har det vært mye av i verdensmarkedene de siste årene, blant annet som følge av pandemi og krig. Uro har også nådd norsk næringsliv, og i nyere tid har flere bedrifter satset på en lokal og samlet forsyningskjede.

Flokk, som lager og selger kontormøblement, er i ferd med å flytte produksjonen på én av sine fabrikker – fra Latvia til Røros.

– Det er klart pandemien og andre globale kriser var viktige i beslutningsprosessen, sier fabrikkansvarlig Ottar Tollan.

Sportsmerket Amundsen Sports benytter kun eksterne produsenter, men har fokusert på å samle der det er mulig. Nesten hele verdikjeden er basert i Europa, og dette mener CEO Jørgen Amundsen har vært en fordel.

– Sikkerhet er avgjørende, og for en liten bedrift som oss er alt lettere når produksjonen er så lokal som mulig.

Direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde, tror Flokk og Amundsens valg er del av en større bevegelse.

– Du ser ikke denne trenden i statistikken, men det er mange enkelthistorier; en pågående regionalisering av verdenshandelen er tydelig.

Fleksibelt i Europa

Amundsen Sports har alt fra syersker til stoffleverandører basert i Europa, med få unntak. Øverste leder mener strategien ga avkastning i corona-årene.

– Pandemien har vært krevende på noen områder; men her har det også kommet til syne hvor fleksibel europeisk produksjon er, sier Amundsen.

SATSET LOKALT: Jørgen Amundsen, daglig leder i Amundsen Sports, tror på en samlet produksjon. Her sammen med operasjonell leder Krisztina Horvath. Foto: Lise Åserud/NTB

Som mange andre forventet han at pandemien ville medføre fall i etterspørselen

– Vår reaksjon da corona traff var å forhandle med fabrikkene, og kutte masse i volum. Det fikk vi til, men det hadde vært vanskeligere hvis vi produserte i Asia.

Da det etterhvert ble tydelig at eksperter hadde tatt feil i spådom om etterspørselen, og pandemi heller medførte en boom i interesse for sportsutstyr, var bedriften tvunget til å gjøre helomvending.

– Etterspørselen økte kraftig, og vi måtte øke volumet til over opprinnelig nivå; rett etter at vi egentlig hadde kuttet den.

Sportsmerkets produsenter var igjen i stand til å snu på kort varsel, og Amundsen Sports klarte dermed å møte interessen. Sommeren 2020 kunne altså kundegruppen dra på norgesferie i kordfløyelshorts og anorakker; uten å ha blitt påvirket av sene leveranser. Amundsen Sports har bevisst unngått produksjonsmetoden kalt «just-in-time». Denne har vært dominerende de siste tiårene; forsyningskjeden har da vært preget av langreist outsourcing og minimale marginer. Dette fungerte dårlig da verden stengte i 2020. Men selv med en sentralisert og lokal strategi, innrømmer Amundsen at pandemi medførte visse utfordringer. Bedriften har dermed lagt om noe i etterkant av pandemien.

LEVERTE PÅ TID: Kundegruppen til Amundsen fikk varene de ønsket, da de ønsket det. Foto: Amundsen Sports

– Alle underleverandører ber oss planlegge mye tidligere; det er fremdeles press på hele verdikjeden, sier han.

Da corona inntraff var det likevel de små bedriftene, med lokal og samlet produksjon, som var i stand til å endre volum raskt. Sportsmerket var en av de som klarte å snu med vinden, og leverte «just-in-time».

– Kaotiske tilstander

XXL opererer i samme segment som Amundsen, men i større skala. Sportskjeden produserer imidlertid ikke varene selv. De er likevel avhengige av at verdenshandelen skal gå sin gang. Kommunikasjonsdirektør Andreas Nyheim kaller de to siste årene «ekstraordinære».

– Varetilgang har vært en utfordring lenge, og står fortsatt høyt på dagsorden. Slik har det vært helt siden pandemien brøt løs.

OPPLEVDE HØY ETTERSPØRSEL: XXL fikk problemer da verdenshandelen stoppet, samtidig som etterspørselen økte. Foto: Bloomberg

Mehdi Sharifyazdi mener «just-in-time»-produksjon er utdatert.

– Dette systemet ble utviklet raskest på 90-tallet. Da var alle optimistiske. Man trodde også alt skulle være stabilt, og at verden skulle til å bli enda mer demokratisk og sammenkoblet. Så har ting utviklet seg annerledes.

Knut Sunde mener spesielt den russiske invasjonen av Ukraina skapte kaos.

– Da ble det et kræsj-bang på toppen av en allerede dårlig situasjon; alle priser eksploderte, og det var helt kaotiske tilstander innen energi.

Norsk Industri-direktøren tror mer produksjon vil vende hjemover i tiden som kommer.

– Det er fremdeles billigere å produsere i lavkostland, men det er følelsen av å ikke ha kontroll som er avgjørende i dette tilfellet, sier han.

HJEMMESEIER: Knut Sunde tror flere vil vende hjem, etter kaotiske tilstander i verdenshandelen. Foto: Adrian Nielsen

– Jeg har sett at produksjon av mye småtteri er flyttet hjem; dette er biter som egentlig ikke betyr så mye, men det blir for irriterende å produsere i Kina.

Vender hjem

Ottar Tollan, som er ansvarlig for Flokks nye fabrikk på Røros, mener flere faktorer har gjort hjemmeproduksjon aktuelt. Nærhet til sentrale prosesser i forsyningskjeden er blitt viktig. Han innrømmer også at to turbulente år påvirket noen valg.

– Globale kriser har vært utslagsgivende på timingen til noen beslutninger, sier han.

Tollan mener imidlertid at bevegelsen mot lokal produksjon ikke kun kan skyldes globale kriser. Produksjonsdirektøren hevder det i dette tilfellet er mer kostnadseffektivt å produsere i Norge, enn i lavkostland som Latvia.

– Bakteppet er at automatiserte prosesser betyr at vi klarer en samlet produksjon med lavere enhetskostnad hjemme. 

Men alt kan foreløpig ikke automatiseres, og en kommer ikke utenom at lønnsnivået er lavere i utlandet. Tollan mener imidlertid at produksjonsbeslutninger er sammensatte, og fremhever at Norge har et selvgående og tillitsbasert arbeidsliv.

FABRIKK I RØROS: Ahmed Abdallah jobber på Flokk sin nye, norske fabrikk. Foto: Tom Gustavsen

Selv om det meste av møblementet som produseres på Røros eksporteres, anser bedriften produksjon hjemme som et godt alternativ.

– Det er ikke til å stikke under en stol at visse ting er billigere i Kina, men hvis komponenter plutselig blir sittende fast på tvers i Suezkanalen, blir det fort mye dyrere, sier han.

Flokk er en sammensetning av ti merkevarer, og produksjonen er fremdeles spredt over flere land. Det er kun den norske merkevaren Håg som produseres ferdig på Røros, dette har til nå fungert godt.

– Vi sparer både penger og tid ved å flytte produksjonen, hevder han. 

– Det man ofte regner litt feil på med outsourcing er alle ekstra kostnader tilknyttet logistikk og kommunikasjon. Alle disse tingene bidrar til en økt over-head kostnad.

– Systemet kan ikke forsvinne over natten

De siste årene har utvilsomt vært utfordrende for det globale handelsnettverket. Uforutsette kriser har betydd store prøvelser for et ellers sofistikert system, og Sharifyazdi mener flere vil prioritere sikkerhet fremover.

– Produsenter gjør en trade-off mellom usikkerhet og monetær kostnad. Nå som markedene og forsyningskjedene er blitt mer ustabile, på grunn av pandemien, men også økende klimaendringer, naturkatastrofer og politiske konflikter, tror jeg ikke folk undervurderer risiko lenger.  

SITTENDE FAST: Tollan trekker frem Suez-blokaden som et eksempel på dårlig fungerende verdenshandel. Foto: NTB

Sunde hevder et økende fokus på sikkerhet er fornuftig og naturlig. 

– Dette er bare kapitalisme som tramper med føttene, det er sunn logikk. Norsk industri lever ikke av å være billigst, men av å kunne levere til enhver tid.

Blant norske bedrifter som har levert til enhver tid, er Amundsen Sports og Flokk. Selv om sportsmerket har hatt suksess med europeisk outsourcing, ønsker Jørgen Amundsen en enda mer samlet produksjon.

– Det hadde vært veldig ønskelig med full kontroll av verdikjeden, men vi er ikke der helt enda.

Han legger videre til at økt kontroll ikke hadde inkludert full produksjon av alle materialer og komponenter. For utviklingen i den globale forsyningskjeden betyr ikke nødvendigvis selvforsynthet og proteksjonisme. Sharifyazdi er tydelig på at pareto-optimalitet og handel på tvers av landegrenser vil fortsette å eksistere:

– Systemet vi har i dag, kan ikke forsvinne over natten.

Regionalisering av verdenshandelen, og en ny balanse mellom optimalisering og sikkerhet tror han imidlertid på.

– Vi ser en trend fra globalization til localization; dette er sannsynligvis en langsiktig tendens.