<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Våre kolleger sitter stort sett i bomberom

De ansatte søker tilflukt, kjemper i krig eller rømmer landet. Krigen i Ukraina skaper nye utfordringer for norske fabrikker i Europa.

Publisert 11. mars 2022
Oppdatert 14. mars 2022
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1294 ord
Article lead
lead
GIKK INN I UKRAINA: – Da vi gikk inn i Ukraina trodde vi konflikten med Russland skulle løse seg, sier Bjørn Kverneland i Tritec.  Foto: Tritec
GIKK INN I UKRAINA: – Da vi gikk inn i Ukraina trodde vi konflikten med Russland skulle løse seg, sier Bjørn Kverneland i Tritec.  Foto: Tritec

Det norske industriselskapet Tritec startet opp på 90-tallet i Bryne i Rogaland. Bedriften leverer produkter av stål til både offshore- og byggebransjen. For 20 år siden begynte Tritec å ha deler av produksjonen sin i Polen, og ti år senere ble hele produksjonen flyttet ut av Norge. En helt ny fabrikk og teststasjon ble bygget i Polen, på nærmere 4.000 kvadratmeter.

– I dag er det bare meg igjen i Orre i Norge. Alt av administrasjon og logistikk skjer også i Polen, sier Bjørn Kverneland, adm. direktør i Tritec.

Fabrikken vår i Ukraina er ikke bombet, men hele infrastrukturen er bombet.
Bjørn Kverneland

For knappe to år siden fikk Tritec i tillegg en fabrikk i Ukraina som strategisk partner.

– Det er ganske nytt, og vi hadde egentlig bare akkurat kommet i gang der. Da vi gikk inn i Ukraina trodde vi konflikten med Russland skulle løse seg. Det gjorde den jo ikke, fortsetter Kverneland. 

Produksjonen har stoppet opp

Tritec har to faste ansatte i de polske lokalene, i tillegg til omtrent 40 innleide ansatte. Det er ingen ukrainske ansatte der, men på fabrikken i Ukraina er bildet et annet. De fleste ansatte er ukrainske menn, og nå er produksjonen kuttet.

– Nå sitter våre kolleger der nede stort sett i bomberom. Vi har begrenset med kontakt med de ansatte i Ukraina, men enten er de på rømmen eller så prøver de å få seg og familien i sikkerhet. Våre ansatte er hovedsakelig menn, og vi vet at flere av dem har flyktet, forteller Kverneland.

Norske Tritec har dermed flere større prosjekter i gang, både i Polen og Ukraina, som er satt på vent på ubestemt tid. 

UKRAINSK SAMARBEID: For to år siden fikk industriselskapet Tritec en fabrikk i Ukraina som strategisk partner. Nå har de full stopp i produksjonen. Foto: Tritec

– Vi kjøper cirka 25 til 50 tonn fabrikasjon av stål fra Kharkiv i Ukraina, og denne produksjonen har stoppet helt opp. Da Russland invaderte Ukraina for drøyt to uker siden fikk vi omtrent full stopp i produksjonen vår allerede dagen etterpå. Per i dag er det helt i det blå om og når denne fabrikken eventuelt kan starte opp igjen. Det gir oss en betydelig utfordring med omstilling av produksjonen.

I vår bransje er det nok tilgjengeligheten av råvarer som er den største utfordringen.
Leif Anders Skipenes

Nå prøver Kverneland og de andre ansatte å finne alternative løsninger i Polen.

– Vi har ganske mye stål i arbeid som står fast der nede. Vi får ikke tak i det, men vi kan ikke vente. Fabrikken vår i Ukraina er ikke bombet, men hele infrastrukturen er bombet. Derfor blir dette uansett et langt løp, og det tar lang tid før vi er i gang igjen der – om vi i det hele tatt gjør det. Ting er ødelagt langt frem i tid.

SATT PÅ VENT: Bjørn Kverneland forteller at Tritec har flere store prosjekter som er satt på vent på ubestemt tid, i både Ukraina og Polen. Foto: Tritec

Kverneland forklarer at fremtiden til Tritec i Ukraina er usikker.

– På kort sikt blir all vår produksjon flyttet til Polen, og så må vi nesten se hvordan det utvikler seg. Denne situasjonen er jo først og fremst skrekkelig og forferdelig for folkene der nede. Vi skal alltid klare å finne noen løsninger på våre utfordringer, mener Tritec-sjefen. 

Ukrainske ansatte reiser hjem

– Selv om det er litt avstand mellom oss og Ukraina er samfunnet her sterkt preget av krigen, sier Leif Anders Skipenes over telefonen fra Polen.

Han er adm. direktør og medeier i Istrail Gruppen, et selskap som produserer trailere og dumperpåbygg til lastebiler. I 2003 startet selskapet å produsere produktene sine i Golub-Dobrzyn i Polen. Skipenes flyttet etter og bosatte seg i nærheten.

BOSATT I POLEN: Leif Anders Skipenes flyttet til Polen da Istrail fikk fabrikk der i 2003. Foto: Istrail

Fabrikken til det norske konsernet ligger 150 km sør for Gdansk, nord i landet, og er i dag på 16.000 kvadratmeter.

– Det er en voldsom nasjonal innsats for å ivareta flyktningene. Med så mange mennesker som kommer over grensen samtidig, begynner vi å se også her at familier dukker opp og blir innkvartert i både private hus og andre lokaler, forteller Skipenes.

I dag er det 230 ansatte ved fabrikken i Polen. En håndfull av dem er ukrainere.

Da Russland invaderte Ukraina for drøyt to uker siden fikk vi omtrent full stopp i produksjonen vår allerede dagen etterpå.
Bjørn Kverneland

– Vi har noen ansatte fra Ukraina som har reist hjem igjen for å ivareta familie eller gå i krigen. Det skjedde egentlig med en gang Russland invaderte.

Skipenes forteller at mange selskaper i hele Polen opplever at de ansatte reiser tilbake til Ukraina.

POLSK FABRIKK: Norske Istrail har en fabrikk i Polen, på 16.000 kvadratmeter. Foto: Istrail

– Innenfor transportsektoren er det for eksempel mange sjåfører fra Ukraina, og de har reist hjem. Derfor er det mange transportselskaper som ikke har sjåfører om dagen, forklarer Skipenes.

Opplever økte priser

For det norske selskapet Frei treprofil, som også har fabrikk i Polen, har krigen i Ukraina ikke påvirket de ansatte enn så lenge – men bedriften opplever kraftige prisendringer.

Frei treprofil produserer diverse rekkverk, vinduskarmer og andre detaljer i tre. Selskapet ble startet i Norge på 80-tallet, og i 2013 bestemte ledelsen seg for å flytte produksjonen til Øst-Europa. 

UKRAINSKE ANSATTE: Orkla har mange ukrainske ansatte ved fabrikkene sine i Tsjekkia og Slovakia, forteller Håkon Mageli. Foto: Iván Kverme

– Vi har ikke merket noen direkte konsekvenser på driften, bortsett fra en kraftig øking på prisene for strøm og transport, skriver Øyvind Vågen, adm. direktør i Frei treprofil, i en e-post. 

– Preger den europeiske stålbransjen

I likhet med Kverneland i Tritec, forteller også Skipenes i Istrail om råvaremangel.

– I vår bransje er det nok tilgjengeligheten av råvarer som er den største utfordringen. Vi kjøper og bruker veldig mye stål. Og mye av råvarene til stålet som ferdigstilles i Europa kommer fra Russland og Ukraina, forklarer Skipenes.

Vi har noen ansatte fra Ukraina som har reist hjem igjen for å ivareta familie eller gå i krigen.
Leif Anders Skipenes

Han anslår at 2,6 millioner tonn «råstål» er tatt ut av det europeiske markedet.

– Og den mangelen kan komme til å prege den europeiske stålbransjen. Dermed blir det raskt en stor grad av usikkerhet rundt leveransene. Enn så lenge er ikke vår produksjon påvirket av dette. Men det vil kunne påventes et visst prispress, dersom det ikke viser seg at det europeiske forbruket går ned som følge av krigen. Mange bedrifter over hele Europa leverer varer til både Russland og Ukraina, og med bortfall av begge de to markedene vil muligens behovet for råvarer også være betydelig lavere. Dette vet vi jo ennå ikke hvordan blir, utdyper Skipenes.

Norske Istrail har i mange år levert produkter til Russland.

– Men det er det bom stopp med nå. Det er i og for seg ikke dramatisk for oss, fordi dette utgjør kun en mindre del av vår aktivitet. Men litt leit er det jo, fordi vi syns det er stas å få levere også i det markedet. 

Familiene kommer som flyktninger over grensen

Børsnoterte Orkla har på sin side flere fabrikker i Tsjekkia og Slovakia. Der lager de produkter som hovedsakelig selges for det lokale markedet, og Orkla har ukrainske ansatte på flere av fabrikkene i Tsjekkia og Slovakia.

– Men vi opplever at de ansatte blir værende og fortsetter sitt arbeid. Mange av deres familiemedlemmer har i stadig økende grad kommet som flyktninger. Sammen med lokale myndigheter bistår vi med å legge praktisk til rette for flyktningene, forteller Håkon Mageli, kommunikasjonsdirektør i Orkla, via e-post.