FJELLHAMAR
MicroClean AS
Navn: Helle Evensen (37).
Forretningsidé: Desinfisering av virus, bakterier og sopp på plast, som for eksempel brukes i matproduksjon og i sikkerhetssjekken på flyplasser.
Ambisjon: Øke hygienestandarden globalt og omsette for 250 millioner kroner om fem år. På sikt kan vi bli en enhjørning.
Finansiering: 200.000 kroner fra Samskap på Andenes, 100.000 kroner fra Nordland Fylkeskommune, 2,6 millioner kroner fra Regionalt forskningsfond Tromsø, 320.000 kroner fra Regionalt forskningsfond Nordland og 500.000 kroner fra Innovasjon Norge.
Eiere: Dan-Roger Olsen (pappa) er eneste eier, og selskapet skal igang med omstrukturering.
– Jeg har alltid hatt en trang til å skape noe, sier Helle Evensen.
Hun kommer fra en familie hvor hun fikk et stort ansvar allerede som liten. Evensen ble tidlig også involvert i familieøkonomien og bevisst på verdien av penger. Hun lærte seg å være selvstendig og tenke positivt. Hun elsker å stille spørsmål ved ting, la kreativiteten blomstre, se muligheter og forbedre det som allerede finnes.
Den fødte kremmer
Etter å ha fullført bachelorgraden i internasjonal markedsføring fra BI og lært seg spansk etter et opphold på Universitetet i Malaga og ESADE i Barcelona, startet Evensen med salg:
– Jeg er jo en kremmer med salg i blodet. Men jeg jobbet så hardt at jeg møtte veggen og måtte tvinge meg selv til å komme i kontakt med kroppen min.
Løsningen ble at hun sertifiserte seg som gestaltcoach og senere tok et masterprogram i endringsledelse.
– Jeg er en utfordrer som stiller mange spørsmål, innrømmer hun, som også har noen år bak seg som salgsleder og daglig leder.
– En dag i januar i fjor ringte fattern til meg og sa han hadde meldt oss på en gründerkonkurranse! En av jurymedlemmene arbeider som biolog, oppfordret oss til å satse på denne konkurransen. Og slik ble det. I kombinasjon med hverdagsjobb begynte jeg i større grad å jobbe strategisk med Microclean.
Han begynte å teste hjemme med kloakkvann. Det luktet forferdelig
Far og datter vant 250.000 kroner i arbeidskraft og hjelp fra profesjonelle aktører som Deloitte og fremtredende aktører i havbruksnæringen.
– Hva var gründerideen som tok dere helt til topps?
– I 1988 tok pappa et kurs for å desinfisere fiskekar. Rundt 30 prosent av alle fiskekar får skader årlig som gjør at de helst bør tas ut av produksjon. I tillegg fantes det ingen metode for å desinfisere hverken transportbånd eller fiskekar slik at de ble nullstilt for helseskadelige bakterier som for eksempel listeria. Det ender opp i maten vi spiser. Pappas firma reiste rundt i hele landet for å desinfisere og reparere disse karene i form av plastsveising. Dette var hans virke i mange år.
Men det er to problemer som ikke lar seg løse med denne utbedringsmetoden. For det første finnes det ingen målbare metoder for å sikre listerianivået i produksjonsmidler av plast. Det finnes heller ingen måte å løse det på. Det andre problemet er at Mattilsynet ikke kontrollerer systematisk, og legger ansvaret over på næringen selv.
– Så begynte pappa å tenke: Går det an å desinfisere et kar med mikrobølger? Han begynte å teste hjemme med kloakkvann. Det luktet forferdelig, men han klarte det etter hvert.
Fjerner virus, bakterier og sopp
Han tok kontakt med det tekniske universitetet i Karlsruhe i Tyskland og det tyske selskapet Vötsch. Flere metoder er utviklet. Et er patentert og to andre under behandling. Vötsch produserer løsningen, en løsning som er uten kjemikalier. Det skapes varm damp og mikrobølger. Det som skal desinfiseres går på et rent rullebånd, og alle spor av bakterier, virus og sopp i kassene blir borte. Etterpå blir kassene tørket.
Selskapet har fått navnet MicroClean, og de har nylig avsluttet et pilotprosjekt med positiv effekt. De første tilbudene er ute nå, og videre kommersialisering står på trappene. De jobber nå med en pilot på transportbåndene. Det kommer fiskeslo på båndene, og de tester nå vasking av disse før de desinfiseres.
Men Evensen ser også nye markeder som ikke handler om matsikkerhet. Et problem på flyplasser er de plastbakkene vi legger håndbagasjen i. En finsk og britisk rapport slår fast at den største smittebomben på en flyplass er i sikkerhetskontrollen.
Flyplasser og havbruk erkjenner problemet
– Bare på Gardermoen går 40.000 mennesker gjennom sikkerhetskontrollen hver eneste dag, og bakkene som brukes vaskes kun hvert kvartal. Vi har gjennomført et forprosjekt med en stor aktør, og i 2025 skal Avinor fornye en stor del av sikkerhetskontrollen. Vi trenger jo ikke begrense oss til Norge heller, sier Evensen håpefullt.
MicroCleans største samarbeidspartner er Sintef, og den første målgruppen er fiskerinæringen og flyplasser.
– Problemet er i stor grad anerkjent hos flyplassaktører og oppdrettsnæringen, innrømmer Evensen, som også jobber mot andre bransjer.
– Hvor store ambisjoner har dere?
– Om fem år er målet å omsette for 250 millioner kroner. Først da tror vi at dette kommer til å ta av. Det blir noen år med prosjekter på ulike flyplasser først, og på sikt kan vi bli en enhjørning. Vi har per nå det eneste produktet i verden som måler og nullstiller produksjonshjelpemidler i plast for oppdrettsnæringens største, usynlige utfordring: listeria. Fordi metoden også eliminerer virus, vil fremtidens sikkerhetskontroller kunne vise til et målbart smittevern, hvor hver kasse nullstilles for bakterier og virus.
– Er dere på investorjakt?
– Ja, men vi er i en så tidlig fase at vi ikke er sikre på hva slags type investor som er best for oss, sier tvillingmammaen som er vokst opp på Myre i Vesterålen, Norges skreihovedstad.
