Publisert 20. okt. 2022
Oppdatert 23. okt. 2022Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 422 ord
Jonas Gahr Støre (f.h.), Gunnar Olofsson og Sandra Borch. Foto: NTB
Dette var Trygve Hegnars leder fredag 21. oktober 2022.
En av landets største eiendommer, Meraker Brug, som blant annet omfatter 90 prosent av Meraker kommune, er kjøpt av staten for 2,65 milliarder kroner. Selger var Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, Stiftelsen Thomas Fearnley, Hedda og Nils Astrup samt Astrup Fearnley AS.
Det var Hans Rasmus Astrups forfedre som kjøpte deler av eiendommen i 1888, og etter at Hans Rasmus Astrup døde i 2021, ønsket eierne nå å selge eiendommen for å sikre driften av Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo.
Selgers intensjoner er gode, og salg av 1,2 millioner mål av norsk jord en begivenhet.
Statsminister Jonas Gahr Støre var ikke lite stolt da han innkalte til pressekonferanse for å fortelle om kjøpet. «Det er viktig at våre felles naturressurser kommer alle til gode,» sa han.
Bjørnstad mener at pengene heller burde vært brukt på folk flest. Denne kritikken er skivebom.
«En stor dag,» sa landbruksminister Sandra Borch.
Meraker Brug omfatter skogsdrift, laksefiske, kraftverk, jaktområder og utbyggingstomter.
Man får mye for 2,65 milliarder kroner.
Men FrPs stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad er meget kritisk til statens kjøp, og sier at «dette er en vanvittig prioritering av regjeringen. Mens prisene galopperer for folk flest, har de ikke råd til lavere skatter og avgifter, men dette har de råd til».
Bjørnstad mener at pengene heller burde vært brukt på folk flest.
Denne kritikken er skivebom.
At staten tar 2,65 milliarder kroner av vår felles formue (bare Oljefondet utgjør 12.000 milliarder kroner) og bytter penger med tomter og eiendom, er ikke forbruk. Gahr Støre sier, korrekt nok, at det er en investering.
Trolig er det en god investering også.
Prinsippet om at staten skal kunne omplassere sin formue er god, og bytte fra kroner til realkapital er ikke kritikkverdig. Kanskje klarer driften av Meraker Brug også å gi en løpende avkastning.
Når dette er sagt, er det ingen tvil om at private også kunne vært gode eiere av denne giganteiendommen eller deler av den. Det skal ha vært private interessenter på banen.
Nettopp det at både private og staten var potensielle kjøpere har trolig drevet prisen opp, og staten er kanskje ikke den beste forhandler.
For selgerne som skal forvalte avdøde Hans Rasmus Astrups gallerivirksomhet, er det fint at staten må grave dypt i lommeboken, og det spiller liten rolle at investoren Bjørn Rune Gjelsten har klart å kjøpe en stor eiendom billigere enn staten (Gjelsten er jo proff på området).
Staten eier mer enn nok land, og det kan tale imot kjøpet, men 2,65 milliarder kroner er ikke penger ut av vinduet. Hans Rasmus Astrup ville gledet seg. Museet vil bestå for evig.