Publisert 19. okt. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 592 ord
Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) og nåværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: NTB
Da Høyre-statsråden Ansgar Gabrielsen i 2006 tvangsinnførte regelen om kvotering av styremedlemmer i ASA-styrene, var vi imot dette. Det var flere årsaker til det.
Det fratok eierne en del av styringsretten, og det var på tidspunktet langt fra klart at det fantes nok kvalifiserte kvinnelige styrekandidater. I en del av styrene måtte det tas ut godt kvalifiserte og erfarne mannlige styremedlemmer for å gi plass til kvinnene, og det lå i kortene at det ville bli en del gjengangere for å få fylt 40-prosentkvoten.
En del eiere som ikke ville sparke ut gode styremedlemmer, skiftet fra ASA-selskap til AS-selskap for omgå kvoteringen.
I ettertid ble Norge fremstilt som foregangsland fordi ASA-selskapene hadde minst 40 prosent kvinner, og Gabrielsen og andre skrøt uhemmet av Norge som likestillingslandet.
Men når kvoteringen var lovpålagt, var det kanskje ikke så mye å skryte av? Eierne hadde ikke noe valg.
I dag er ingen imot kvoteringen, og det finnes utallig av litteratur og forskning som angivelig kan bevise at styrer og selskaper med mange kvinner i styrene går bedre og tjener mer enn selskaper uten kvinner eller med færre kvinner i styret.
Vi har ganske god erfaring med små og store selskaper med kvinner i styrene, og vår erfaring er vel at at når først kvinner er kvalifisert, så er det ingen forskjell på de mannlige og kvinnelige styremedlemmene. De er like gode eller like dårlige.
Mangfold er, slik vi ser det, bra selv om man ikke kan dokumentere merverdi for det ene eller andre kjønnsalternativet. I tillegg kommer at det de siste tiårene er kommet massevis av gode lærebøker i styrearbeid som gjør styrearbeidet lettere, bedre og mer dokumenterbart.
I dag er situasjonen trolig at det ville blitt minst 40 prosent av hvert kjønn selv uten kvotering. Verden går fremover.
På denne bakgrunn kan vi forstå at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) forsøker seg på en oppfølging av Gabrielsens suksess. Alle klapper for krav om flere kvinner og mer mangfold, og skulle man være skeptisk, tør man ikke si det. Det har bare nedside.
Det Vestre ser ut til å ønske nå, er et krav om kvotering av styremedlemmene i alle norske aksjeselskaper, og det er visstnok 340.000 slike selskaper.
Da må det finnes frem til hundretusener kvinnelige styremedlemmer som ikke har kunnskap eller erfaring for styrearbeid. Fint for forlag som selger bøker om styrearbeid, men få andre.
Det statsråd Vestre og andre glemmer, er at styrearbeid i små og mellomstore bedrifter handler om å utøve eierskap i aksjeselskapet, og dessverre, kan man si, er menn i stort flertall når det gjelder eierskap. Da blir det flest menn i styrerommene.
Norsk næringsliv er preget av små og mellomstore bedrifter, og når små snekkerbedrifter, rørleggerbedrifter, butikker, transportselskaper, anleggsbedrifter eller fiskefartøy skal tvinges til å erstatte menn, som ofte er eierne, med kvinnelige styremedlemmer, så blir det noe helt annet enn å ha kvinner i ASA-selskapene (de børsnoterte selskapene).
Den største andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene vil komme fra koner, venner, familiemedlemmer og andre som kan fylle opp styrene.
Vestres krav om kvinner i styrerommene bør derfor rettes inn mot de større selskapene, og holde de minste og mellomstore selskapene utenfor. Kvotering av kvinner til styreplassene i alle aksjeselskaper er kunstig og lite fruktbart.
En femtedel av styremedlemmene i aksjeselskapene er i dag kvinner. Det vil bli flere, og vi håper det vil bli basert på kompetanse. Det er ikke alt man må lovregulere.
Det er ikke alt man må lovregulere
Næringsministeren går rundt og sier at alle er enig med ham. Alle vil ha kvotering.
Han har neppe snakket med de to rørleggerne eller drosjesjåførene som har startet opp i det små med et aksjeselskap.