Publisert 7. okt. 2022
Oppdatert 7. okt. 2022Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 453 ord
Foto: Dreamstime
Skattereduksjonene for en gjennomsnittsinntekt (rundt 600.000 kroner) er så små at de ikke kan ha betydning for boligprisene fremover. Faktisk er skattelettelsene så små at de drukner i høyere strømpriser, høyere matvarepriser og høyere renter. På samme måte som skatteøkningen for personinntekter over 750.000 kroner er så liten at den knapt kan endre en boligkalkyle.
Derimot er det sikkert at statsbudsjettet er såpass ekspansivt at Norges Bank vil fortsette med renteøkningene, og da går også boligrentene videre opp. Det blir altså dyrere å eie bolig.
I markedet har dette slått ut allerede, og koblet sammen med høyere strømutgifter for alle husholdninger, er dette nok til at etterspørselen etter boliger går ned, mens tilbudssiden øker.
Dette er bakteppet for at boligprisene i september falt med 2,2 prosent (OBOS-prisene falt med hele 3,1 prosent), og at det er grunn til å tro at fallet fortsetter i årets siste måneder.
Lønnsveksten etter tariffoppgjøret er spist opp, strømutgiftene forblir høye og matvareprisene stiger ustanselig, mens rentekostnadene øker.
Korrigerer man for den statlige strømstøtten, er prisveksten i Norge fortsatt meget høy, og Norges Bank vil ha prisveksten ned. Om det betyr at styringsrenten må opp i 3 eller 3,25 prosent er usikkert, men opp skal den fra dagens nivå på 2,25 prosent.
Det blir klart færre på visninger fremover. Lageret av usolgte boliger vil øke
«Å tro at dette ikke kommer til påvirke boligmarkedet, er som å tro på julenissen», sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets. Han får endelig det fallet i boligprisene han har spådd i flere tiår.
At regjeringen av uforståelige grunner gjør det veldig kostbart med ansatte, ved å innføre en ekstra trygdeavgift for ansatte med inntekt over 750.000 kroner, er toskeskap.
Bedriftene vil jo velte dette over på kundene, slik at det bidrar til den generelle lønns- og prisspiralen.
På årsbasis har boligprisene steget med 5–6 prosent, så de fleste føler nok at de sitter trygt i det. Ved årsskiftet vil trolig denne verdiøkningen være borte. Tilbake til start.
Satt litt på spissen, vil mange bolig- og hytteeiere, etter statsbudsjettet, selge så snart de kan, mens smarte (kloke) potensielle kjøpere avventer situasjonen.
Det blir klart færre på visninger fremover. Lageret av usolgte boliger vil øke.
Regjeringen har ikke på noen måte indikert at dette kan bli bedre i 2023. Prognosene for lønnsvekst og renteutvikling tyder på et dårligere boligmarked.
Og når noen nå peker på Norges Bank som en mulig hjelper i nøden, er det feil politikk.
Sentralbanken må sørge for at den økonomiske aktiviteten går ned, som igjen gir lavere renter, mens regjeringen må sørge for at penger bevilges til de riktige poster. Gratis barnehage i distriktene eller nesten gratis ferge, eller 30 milliarder kroner til landbruket, er neppe løsningen.