Publisert 16. jan. 2022
Oppdatert 20. jan. 2022Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 533 ord
SV-leder Audun Lysbakken. Foto: NTB
Private husholdninger og næringslivet har knapt klart å fordøye strømregningene for desember, som grovt sett viser en tredobling av strømprisen, før et nytt sjokk rammer.
I helgen var bensinprisen (95 blyfri) over 20 kroner for en liter over hele landet.
Det er ikke så lenge siden en slik bensinpris førte til folkeaksjoner og nye partier.
Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, sa i fjor at med en bensinpris over 20 kroner ville Sp ikke sitte i regjering. Nå er vi der, men Arnstad sier at det løftet bare gjaldt hvis en økning i CO2-avgiften førte til rekordprisene. I dag er det oljeprisen (Brent), som har passert 86 dollar pr. fat, som får skylden.
Staten subsidierer en del av strømprisen (80 prosent av prisen over 70 øre pr. kWh), men skal staten også subsidiere bensinprisen? Det er enkelt å gjøre ved å ta bort eller redusere avgifter, men kan staten gjøre det?
Vi tror statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum får slitsomme dager og måneder. Elbilene har vært et godt alternativ til dyr bensin, men i distriktene, hvor Sp skal sanke sine stemmer, er det færre elbiler og færre ladestasjoner.
Derimot merkes dyr bensin og diesel. Og strøm, så klart.
Det er vanlige folk som får regningen nå
SV-leder Audun Lysbakken frir til velgerne ved å vise til at skattene vil øke med 12–13 milliarder kroner i årets statsbudsjett, mens SV ville ta inn 20 milliarder kroner mer.
Nå starter skattejakten, sier Lysbakken.
Altså, mer å betale for strømmen, mer å betale for bensinen og mer skatt i 2022.
Rett nok sier SV at det er de rikeste som må betale mer skatt (i 2023-budsjettet, formoder vi), men rundt 20 prosent av skatteyterne har inntekter som betyr mer skatt. Det er noen velgere det også.
De aller rikeste, som er det verste Audun Lysbakken ser, skal betale langt mer skatt, men det er ved en arveavgift som hverken Ap eller Sp vil ha. SV må nøye seg med mer skatt på ordinær inntekt og mer skatt på kapital og formue.
Med lik pris for alle (fattig og rik) når det gjelder strøm og bensin, blir det lite klassekamp, men Lysbakken har en utvei der også. Han sier om pandemien at «det har gått kjempebra for de rikeste. Det er lavtlønte arbeidsfolk som har betalt prisen for krisen».
Vi vet ikke hvor mange milliarder kroner kapitalister som Olav Nils Sunde og Petter Stordalen har tapt på tomme skip og hotellrom, men samtlige hotelleiere over hele landet har tapt, og restauranteierne og bareierne, og alle andre som har måttet stenge «butikken» i lange perioder over to år. Vi snakker om gigantiske tap, og demagogi om at det har gått «kjempebra» for de rikeste, er direkte kvalmende.
Aksjonærene i Equinor, hvor staten eier 67 prosent, er nok blitt rikere med skyhøye gass- og oljepriser og stigende aksjekurs, men ellers har pandemien vært en katastrofe for alle som er rammet av pandemi og innskrenkninger.
Lysbakken sier at vi må få «kontroll over kraftmarkedet», og han vil derfor endre Energiloven.
Det blir det ikke noe av, men hva vil han og SV gjøre med bensinprisen? Det er vanlige folk som får regningen nå.