Styrelederne hanket inn det dobbelte av de ansatte

Det er en økende oppmerksomhet rundt nettopp på styrehonorarer i norske selskaper – ikke minst de børsnoterte. Sammenlignet med honorarer i tilsvarende selskaper både i Sverige og Danmark ligger de norske tallene langt lavere. I Sverige har en lang rekke selskaper honorarer til styrelederen på både tre og fire millioner kroner – det store flertallet ligger over millionen.

For det store flertallet av norske styreleder er det langt opp til disse nivåene, men status etter årets generalforsamlinger er i hvert fall at det ble et solid løft på tolv prosent i snitt.

Gjennomsnittet ligger nå på 745.000 kroner, og i løpet av de to siste årene er nivået opp 25 prosent.

Medianen holder ikke på langt nær like stor fart. Den økte med åtte prosent til 595.000 kroner. 

Økte forspranget

13 av selskapene på Oslo Børs honorerer styrelederen med over en million kroner. Orkla er ny på denne listen. Selskapet opererer med et årlig honorar til Stein Erik Hagen som for første gang passerte millionen.

Men to selskaper gikk motsatt vei. Prosafe og Eqva kuttet honoraret til styrelederen.

DNO derimot plusset solid på – enda en gang. Selskapets arbeidende styreleder Bijan Rahmani har i mange år toppet Kapitals liste over de best betalte styrelederne, og forspranget blir bare større og større.

I den styreperioden som ble avsluttet før sommeren fikk han en samlet godtgjørelse på 1,4 millioner dollar – vi vurderer det til 14 millioner kroner. Dette er temmelig nøyaktig det dobbelte av nivået for to år siden – og langt over det selv svenskene har å tilby.

Bluenords styreleder Riulf Rustad mottok fem millioner kroner for annet år på rad, mens oljeselskapet Petronor E&P dundrer inn nesten helt i toppen med et honorar på 1,7 millioner kroner til avtroppende styreleder Eyas A. Alhomouz.

Tilbakevirkende kraft

Det er igjen viktig å minne om at alle honorarene i våre tall er fra den styreperioden som ble avsluttet i mai–juni før sommeren. For noen kanskje også i mars eller april.

Flertallet av selskapene holder på ordningen med å vedta honorarer for styreperioden som er avsluttet. Styremedlemmene, både leder og ordinære medlemmer, får først etter at perioden er slutt vite det nøyaktige nivået på honorarene.

Det er bare et mindretall av selskapene som vedtar styrehonorarer for den kommende perioden, men dette mindretallet krymper. Ved fjorårets generalforsamling sluttet DNB med å vedta honorarer med tilbakevirkende kraft, og i år har blant annet Lerøy Seafood Group, Hexagon Composites, Elliptic Laboratories og Eqva gjort det samme.

Men for å kunne komme med et komplett bilde må vi se på tallene fra forrige styreperiode.

Norsk Hydro har valgt en litt annen modell. Der godkjenner generalforsamlingen godtgjørelsen til styremedlemmene for kalenderåret.

Påfallende enighet

Det er svært få av børsens tungvektere på honorartoppen. Mowi og DNB har passert millionen i godtgjørelse til styrelederen, det samme har Schibsted og Orkla – men både Equinor og Telenor ligger under streken.

Equinor nærmer seg riktignok kraftig, og i siste styreperiode mottok Jon Erik Reinhardsen 978.000 kroner for det ordinære styrearbeidet. Telenors styreleder Jens Petter Olsen fikk 833.000 for tilsvarende arbeid.

Den totale godtgjørelsen for styremedlemmer – både leder og øvrige medlemmer – ligger noe høyere takket være ekstraarbeid i de utvalgene som børsnoterte selskaper nå må eller kan etablere. I våre tall har vi bare med “grunnlønnen”. 

Børsens tungvektere lar sjelden generalforsamlingene vedta økninger som ligger langt over tilleggene for de ansatte. Som regel ligger “lønnstillegget” veldig nært frontfagsoppgjøret, men denne gangen var det faktisk noen valgkomiteer som anbefalte høyere tillegg.

Og det var påfallende stor enighet i noen av komiteene. Norsk Hydro plusset på styrelederens honorar med 9,4 prosent, det samme gjorde både Equinor og Yara. Staten via Næringsdepartementet er den største eieren i alle disse selskapene, og det er neppe tilfeldig at tilleggene er helt identiske.

Aksjer og opsjoner

Meningene er delte om styreleder og styremedlemmer skal tvinges til å eie aksjer i selskapet der de er med på å påvirke utviklingen og ta viktige beslutninger.

Det er svært vanlig med aksjeprogrammer i børsnoterte selskaper, men dette gjelder da samtlige ansatte i frivillige ordninger. Vanlige ansatte kan ikke pålegges å kjøpe aksjer der de arbeider, men i flere av selskapene på børsen er aksjer eller opsjoner en del av honorarpakken til styremedlemmene.

I de virkelige tungvektere er dette riktignok uvanlig, men det betyr selvfølgelig ikke at styremedlemmene i Equinor, DNB og Telenor ikke er synlige på aksjonærlisten.

I de mindre selskapene er det imidlertid lagt opp til tallrike typer aksjeprogrammer. Vi har allerede gjort oss kjent med DNOs arbeidende styreleder Bijan Rahmani, og han mottar som en fast ordning også såkalte syntetiske aksjer som en del av honorarpakken.

Syntetiske aksjer er et finansielt instrument der man kan nyte godt av kursutviklingen uten faktisk å eie aksjer. Rahmani mottok slike aksjer for tre millioner kroner i den forrige styreperioden.

I Norwegian pålegges styrelederen hvert år å kjøpe aksjer for om lag en tredjedel av honoraret som nå ligger på om lag 1,1 millioner kroner. I Mowi blir de aksjonærvalgte styremedlemmene – inkludert styreleder – pålagt å bruke 100.000 kroner av honoraret til å kjøpe aksjer.

Nede ved fossen i Borregaard har styremedlemmene – igjen er det bare de aksjonærvalgte – hvert år plikt til å bruke 20 prosent av honoraret til å kjøpe aksjer. Men plikten gjelder bare inntil de eier aksjer som tilsvarer et års godtgjørelse for styrearbeidet.

Nøyaktig den samme ordningen gjelder for styremedlemmene i Kitron og i Scatec. Strongpoint har også denne ordningen med 20 prosent av honoraret til kjøp av aksjer.

I Photocure fikk styrelederen i forrige periode tildelt nærmere 10.000 opsjoner, og i Elliptic Labs opereres det også med opsjoner som en del av honoraret. Det vil si, styremedlemmene kan velge mellom å få hele beløpet utbetalt i kroner eller å dele opp honoraret.

Styrelederen har fått valget mellom å motta 500.000 kroner i ordinært honorar eller å kombinere 300.000 kroner med 56.000 opsjoner.

Energi betaler best

Photocure sorterer under sektoren Helsevern på Oslo Børs, mens Elliptic Laboratories går under IT.

Helsevern er sektoren med lavest honorarer til styrelederne. I snitt mottok disse temmelig nøyaktig 500.000 i ordinær godtgjørelse for jobben. Nykode Therapeutics lå høyest med 800.000 kroner.

IT-sektoren lå et lite hakk høyere hvis vi ser på snitthonorarene. Styrelederne i de 18 selskapene som ligger under denne paraplyen, mottok i snitt 540.000 kroner. For denne gruppen økte snittet med 15.000 kroner, mens det lå bom stille for styrelederne i helsesektoren.

Energi er sektoren som betaler sine styreledere klart best. Vi velger å holde de ekstreme tallene for DNO utenfor regnestykket, og ender da opp med et snitt på 950.000 kroner for et par dusin styreledere. Også dette var en kraftig økning – opp fra 820.000 kroner i den foregående styreperioden.

Industri er den klart største gruppen på Oslo Børs. Her finner vi 37 selskaper, blant annet Tomra, Elopak, Veidekke og Kongsberg Gruppen. Snittet for godtgjørelsen til styrelederne endte på 615.000 kroner – dette var også et pent løft fra 570.000 kroner et år tidligere.

Styrelederne i Finans-kategorien fikk også en økning i sine honorarer. For et år siden summerte vi opp gjennomsnittet til 630.000 kroner, denne gang havner vi på 670.000.

Forbruksvarer er en annen sektor der snittet har stått bom stille. Styrelederne i selskaper som Komplett, Kid, Sats og Gyldendal endte forrige styreperiode med et snitt i den årlige godtgjørelsen på 565.000 kroner.