I saken der syv Wilh. Wilhelmsen-arvinger har gått til søksmål mot Thomas Wilhelmsen og det de mener er tvangssparing av utbyttene fra det børsnoterte Wilh. Wilhelmsen Holding, er størrelsen er avkastningen på finansformuen og størrelsen på utbyttene et sentralt tema.
Dette er saken
Det var det også da flere av de eksterne styremedlemmene i investeringsselskapet Tudor, forvaltningsselskapet Toluma og det børsnoterte rederiet Wilh. Wilhelmsen Holding denne uken har vært kalt inn til Ringerike, Asker og Bærum tingrett som vitner for å forklare sitt syn på dette.
Leiv Askvig, styreleder i Tudor og Toluma siden 2008, beskrev hvordan B-aksjonærene stilte disse spørsmålene også i hans styreperiode.
– Jeg opplevde det som en voldsom mistanke mot systemet, om at her foregår det noe som ikke bør foregå, sa Askvig i sitt vitnemål.
Askvig er i dag investeringsrådgiver i Sundt AS, og har hatt en rekke styreverv opp gjennom sin karriere.
– Både spørsmålsstillingene, omfanget av dem og detaljeringen representerte en veldig stor usikkerhet rundt om dette var et rettferdig system for aksjonærene.
Han beskriver tonen i aksjonærmøtene Thomas Wilhelmsen ledet og familiemedlemmene deltok som i økende grad lite konstruktive.
– Det var en samtaleform som ikke bar preg av stor diplomati, det var meget ubehagelig, og tidvis sjikanerende fra B-aksjonærene, sa han.
Etter hvert overtok eksterne styremedlemmer møteledelsen.
– Da ble formatet bedre. Det var den innebyggede konflikten mellom Thomas og B-aksjonærene som ga seg utslag i tonen på disse møtene, sa han.
Som bestilt
Askvig har vært styremedlem i Tudor og Toluma siden 2008, mener avkastningen har vært som bestilt.
– Wilhelm Wilhelmsen var opptatt av at man ikke skulle ta for høy risiko, være fornøyd med en moderat avkastning, men fortsatt god. Så når de har levert en gjennomsnittlig akkumulert avkastning på rundt 8 prosent, så vil jeg si at det er det som har vært bestilt. At det er andre systemer som har oppnådd mer eller mindre er helt irrelevant, sier han.
Han oppfattet det slik at Wilhelm Wilhelmsen var opptatt av å sikre familien.
– Vi vet hva som skjedde på 80-tallet hvor det var temmelig mye brottsjø for rederiet, forsetter han videre i sitt vitnemål.
WILHELMSEN-DYNASTIET
Risiko
Budskapet er det samme fra Odd-Rune Austgulen, som satt som styremedlem i Wilh. Wilhelmsen i 32 år, og i styret i Tudor og Toluma fra 2018 til 2022.
– Avkastningen kunne vært mye bedre hvis man tok høyere risiko, men den kunne også vært lavere, sier han på videlolink fra Italia, dit han nylig flyttet.
Ragnhild Wiborg, styremedlem i Taurus fra 2001, viste til et innstillingsvedtak fra styret når det gjelder nivået på utbyttet.
– Det finnes ingen fasit på allokering. Men risiko og avkastning henger jo sammen. Går man for langt ut på risikoskalaen kan man ikke gi den dividenden det er behov for, sier hun.
På spørsmål om hva han tenker om et utbytte på to til fire prosent svarer Leiv Askvig:
– Det er helt umulig å si noe om , det er så forskjellig, det er ikke noen normal på hva utbyttet burde være.
Senere sier han:
– Jeg har sittet i styret i Eiendomsspar i 15 år, og mange aksjonærer der vil også ha høyere utbytte, men de får det ikke.
Dyr konflikt
Den svært kompliserte selskapsstrukturen, med en rekke selskaper med eierandeler på kryss og tvers, var også et tema i rettssalen denne dagen.
– Har du vurdert om dette er en kostnadseffektiv måte å organisere dette på, spør saksøkernes advokat Nils-Henrik Pettersson Leiv Askvig, med henvisning til selskapsstrukturen.
– Under normale omstendigheter er det ikke dyrt med flere AS-er. Men det kostnadsdrivende her har jo vært konflikten. Og det er nok din stand som bidrar mest til det, sier han til Petterson og alle de andre advokatene som har vært involvert i saken.