Debattinnlegg: Martin Øksenholt og Morten Bjerkelund, skatteadvokater i Deloitte
Rett før jul forenklet Stortinget reglene for skattefrie fusjoner fra og med 2023. Det vil gjøre det enklere for gründere å skaffe seg en holdingmodell. Lovendringen forenkler overgangen fra personlig eierskap til en holdingstruktur, men Stortinget bør gå lenger. Regelverket pålegger fortsatt gründere en byrde i oppstarts- eller vekstfasen.
Opptjente midler i selskaper blir først fullt ut beskattet på personlig eiers hånd når midlene tas ut til privat bruk, gjennom utbytteskatten. Utbytter mellom selskaper er tilnærmet skattefritt under fritaksmetoden. Formålet med fritaksmetoden er å legge til rette for at midler kan reinvesteres i markedet i størst mulig grad, uten at midlene beskattes flere ganger. At Stortinget har vedtatt forenklinger for å komme inn under metoden, er derfor bra.
Stortinget bør gå lenger. Ved innføringen av fritaksmetoden i 2004, laget Stortinget en veldig enkel regel: overgangsregel E. Personlige eiere kunne benytte seg av overgangsregelen i 2005, i forbindelse med overgangen fra gamle skatteregler til fritaksmetoden. Lovgiver mente at det måtte være en anledning for de som eide aksjer personlig til å komme seg inn i en struktur som var bedre tilpasset de nye skattereglene.
Overgangsregel E innebar, enkelt sagt, at personlig eide aksjer kunne overdras skattefritt til et holdingselskap. Så lenge skatteposisjoner på aksjene ble videreført, var det ikke behov for mer kompliserte omstruktureringsprosesser.
Det er fortsatt mulig i dag for personlige aksjonærer å skaffe seg en holdingstruktur, og på den måten kunne dra nytte av formålet med fritaksmetoden. Dette krever derimot at man enten betaler skatt ved overdragelse til holdingselskapet, eller gjennomfører en ressurskrevende omstrukturering. En omstruktureringsprosess vil ofte kreve bistand fra skatterådgivere og gjennomføring av en rekke transaksjoner. Som følge av lovendringen som kom rett før jul, slipper man å håndtere skatt på fusjonsfordringer, men prosessen er fortsatt unødvendig ressurskrevende.
Gründerne i 2005 kom enkelt inn i fritaksmetoden, men også dagens gründere kan ha behov for å gå fra personlig eie til fritaksmetoden, etter hvert som virksomheten vokser. Hvorfor skal det være vanskeligere for de som starter opp i dag, enn det var i 2005?
Det kan tenkes at overgangsregel E kun var en midlertidig ordning fordi man var bekymret for omgåelser, og fordi regelen ikke var tilstrekkelig gjennomarbeidet til å være permanent. I dag har man imidlertid 18 års erfaring. Det burde dermed være fullt mulig å innføre en ny regel etter inspirasjon fra overgangsregel E, som kan tilpasses dagens erfaringer og potensielle omgåelsesmuligheter.
En regel basert på overgangsregel E vil dessuten innebære at det blir mulig for én enkelt aksjonær å overføre aksjene sine til et holdingselskap, uten å involvere øvrige aksjonærer. Det vil også innebære at omstruktureringen kan skje uten å involvere selskapet som sådan, slik at virksomheten kan fortsette uforstyrret og med samme organisasjonsnummer.
Regjeringen og Stortinget var inne på noe med lovendringen som kom før jul, men bør gå hele distansen. Det er potensial for å gjøre en veldig praktisk type omstrukturering mye enklere. Da kan aksjonærenes midler brukes på mer fornuftig vis, til å utvikle bedriften, snarere enn å bruke tid på omstrukturering og betale skatterådgivere. Gründere vil da unngå en ubeleilig byrde i en oppstarts- eller vekstfase.
Martin Øksenholt
Morten Bjerkelund
Skatteadvokater i Deloitte
