Kjennelsen ble avsagt i Nord-Carolina på østkysten i USA i år, og er siste ledd i en årelang rettsstrid mellom Eikeland og Rybolovlevs selskap Abalith Holding. I 2021 ble Eikeland dømt til å betale Abalith Holding i overkant av 9,2 millioner dollar, tilsvarende 98 millioner kroner. Siden den gang har det også påløpt 2,2 millioner kroner i renter.
Men som norske skattemyndigheter også har fått erfare, er det vanskelig å få ut penger fra Eikeland. Gründeren har et skattekrav mot seg i Norge på 117 millioner kroner, som det så langt ikke har vært mulig å inndra.
Foreløpig ser det heller ikke ut til å ha lykkes Abalith å få tilbake én krone. I utleggsdokumentene som Kapital har sett, er det lagt inn følgende kommentar:
“Vedkommende er unnvikende, men han har fått levert utleggsdokumentene personlig to ganger. Huset han bor i er eid av et selskap. Det samme er bilen hans, som er registrert i Florida.”
Enn så lenge ser det ut til at Eikeland lever godt. Huset det her er snakk om ligger i en fasjonabel del av den lille byen Concord i Nord-Carolina. Samme område hvor han i sin tid skulle bygge sitt grandiose batteriimperium, Alevo.
Hans motpart Rybolovlev er for øvrig noe av en celebritet i denne delen av USA. I 2008 kjøpte han tidligere president Donald Trumps herregård i Palm Beach i Florida for 100 millioner dollar.
Vedkommende er unnvikende, men han har fått levert utleggsdokumentene personlig to ganger. Huset han bor i er eid av et selskap. Det samme er bilen hans, som er registrert i Florida.Utleggsdokumenter
Batterieventyr uten kraft
Alevo var et techselskap som skulle utvikle batterier. Ikke vanlige batterier, men etter reklamen å dømme noen av de mest avanserte batteriene verden noen gang hadde sett. Det ble snakket om “den hellige gral”, og selv Tesla skulle settes i skyggen.
Etter mange år utenfor rampelyset ble den tidligere Telecomputing- og TMGI-gründeren intervjuet av blant andre Financial Times, Bloomberg og Fortune. Alevo skulle ha skaffet til veie en milliard dollar fra “anonyme sveitsiske investorer”, ifølge Reuters, mens selskapet selv opplyste at det var “finansiert av flere private equity-fond”. Senere kunne Dagens Næringsliv avsløre at pengene var lån fra tidligere investorer og gamle venner verden rundt, blant dem hasjbaronen Gjermund Cappelen og allerede nevnte Dmitry Rybolovlev – også kalt “Gjødselkongen” hjemme i Russland.
På høyden i 2014 brukte Alevo 68,5 millioner dollar på å kjøpe en av Philip Morris’ nedlagte tobakksfabrikker i nettopp Concord, hvor Eikeland i dag bor. Den hemmelighetsfulle bedriften ble på et tidspunkt verdsatt til rundt 13 milliarder kroner. Men høsten 2017 gikk selskapet konkurs. Og det uten å ha solgt et eneste produkt.
Lånte 10 millioner dollar
For mange av investorene var ikke dette uproblematisk, og da spesielt ikke for Rybolovlev, som hadde satset tungt på Alevo. Det er her bakgrunnen for Eikelands nåværende knipe i USA ligger. Russerens selskap Abalith inngikk i 2016 en låneavtale med Eikeland hvor han skulle få ti millioner dollar i forbindelse med en refinansiering av Alevo. Eikeland fikk først overført 7,5 av de ti millionene, men resten ble stoppet etter at Eikeland ikke greide å oppfylle lånebetingelsene. Lånet forfalt i 2018.
Misfornøyde investorer og andre som har en høne å plukke med den norske investoren, har i disse dager kuppet den gamle nettadressen til hans selskap Alevo. Her drives et dugnadsarbeid for å oppdatere offentligheten om eventuelle nyheter om Eikeland og Alevo. Etterspillet etter Alevo-fallitten ser ikke ut til å være over.
Hva angår Alevo: All teknologi det eventuelt måtte ha lykkes Alevo å utvikle, ser i dag ut til å være overdratt til selskapet Innolith, som kontrolleres av blant annet Rybolovlev. Flere tidligere Alevo-investorer har reagert ganske kraftig på dette. På Innoliths hjemmeside har de merket seg konflikten og viet en del av sin FAQ-side til å benekte dette på det sterkeste.
En rekke konkurser
Alevo-konkursen var langt fra Eikelands første. Han slo seg først opp som gründer av Telecomputing på 1990-tallet. Ved årtusenskiftet ble selskapet priset til nærmere 12 milliarder kroner, og forretningsmannen var en av landets rikeste. I kjølvannet av at IT-boblen sprakk, forsvant han imidlertid ut av det gode selskap.
Det eneste han satt igjen med var noen skarve millioner. Dette puttet han inn i sitt neste prosjekt, Tønsberg Magnesium Group International (TMGI), som ble etablert på restene av gamle Tønsberg Presstøperi. Han fikk med seg blant andre Petter Solberg på bilrattarmaturer med magnesiumlegering, men høy belåning og et tungt kursfall gjorde at gründeren nok en gang sto igjen tomhendt. Eikelands enebolig, hytte og leilighet gikk med i dragsuget.
Samtidig jobbet Eikeland med EnPro, men heller ikke teknologi for binding av CO2 ved hjelp av saltvann og ammoniakk ble god butikk.
Eikeland er ikke en person som strør rundt seg med kommentarer. Kapital har forsøkt å få kontakt både via LinkedIn, telefon og mail, uten hell. I et sjeldent intervju med Reuters i 2014 uttalte han imidlertid følgende:
– Jeg vet hvor vanskelig det er å miste åtte av ti fingre. Jeg skulle ønske jeg hadde noen andre å legge skylden på.
Det har heller ikke lykkes oss å få en kommentar fra Abaliths advokat i USA.