<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Datatilsynet forskjellsbehandler lovbrytere

Nav har i verste fall fått en strafferabatt på 90 prosent, skriver Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Publisert 30. nov. 2023
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 238 ord
Article lead
lead
LIKHET FOR LOVEN: Nivået Datatilsynet legger seg på må være retningsgivende for lovbruddet og lovbryters størrelse, ikke hvorvidt lovbryteren er en offentlig eller privat virksomhet, skriver Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg
LIKHET FOR LOVEN: Nivået Datatilsynet legger seg på må være retningsgivende for lovbruddet og lovbryters størrelse, ikke hvorvidt lovbryteren er en offentlig eller privat virksomhet, skriver Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg

Datatilsynet har funnet 12 lovbrudd knyttet til personvern hos Nav, og mener de bevisst har brutt loven. Derfor har tilsynet ilagt Nav et gebyr på 20 millioner kroner. Regnskap Norge synes det er bra at Datatilsynet reagerer når personopplysningsloven brytes. Det som derimot er svært problematisk, er når tilsynet selv sier at «hadde Nav vært en privat virksomhet, hadde forelegget vært betydelig større». Lovbrudd er lovbrudd, og forskjellsbehandling må handle om alvorlighet og tilpasses lovbryteren. Likestilte lovbrytere må straffes likt.

Rammen for å gi gebyr etter personvernforordningen (GDPR) er 20 millioner euro – altså over 200 millioner kroner. Det betyr at Nav i verste fall har fått en strafferabatt på 90 prosent, utelukkende fordi det er en offentlig virksomhet. Nivået Datatilsynet legger seg på må være retningsgivende for lovbruddet og lovbryters størrelse, ikke hvorvidt lovbryteren er en offentlig eller privat virksomhet.

Det bekymrer Regnskap Norge om ikke Datatilsynet forstår at de med et slikt vedtak, begrunnet i at Nav ikke er en privat virksomhet, undergraver respekten for folks rettsoppfatning og rettssikkerheten til private virksomheter og privatpersoner. Vi ser at omfanget av administrative sanksjoner, blant annet i form av gebyrer, øker. Det i seg selv er problematisk, spesielt dersom statlige organer legger seg på en praksis der loven ikke er lik for alle, men billigst for staten. Dette må storting og regjering rydde opp.

Rune Aale-Hansen

Adm. direktør i Regnskap Norge