Sykemeldte har beskyttelse mot å bli sagt opp det første året av sykefraværet etter arbeidsmiljøloven § 15-8. Etter dette har arbeidsgiver lov til å vurdere oppsigelse på grunn av sykefraværet etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Her kan det sees hen til både lengden og hyppigheten av sykefraværet. Fra rettspraksis de senere årene, ser vi at et sykefravær mellom 30–40 prosent over et visst antall år kan gi grunnlag for oppsigelse.
Er prognosen for videre fravær høy, taler det i retning av oppsigelse hvis virksomheten har gjort det den kan gjennom sykeoppfølgingsplan, dialogmøter og tilrettelagte oppgaver osv.
Vi skal peke på faktorer som kan tale for at også enda lavere sykefravær kan gi grunnlag for oppsigelse. Noen av de diffuse sykefraværene, ikke minst knyttet til psykiske lidelser, er utmattende og kostbare for virksomhetene, og NAV bør inn tidligere enn i dag. Vår erfaring er at noen virksomheter er for passive ved slike typer sykefravær. Det kan gi den sykmeldte innlåsing i feil virksomhet i mange år, til skade både for vedkommende, virksomheten og kollegene. I en dom fra Høyesterett i 2022 hadde flyselskapet Widerøe drevet med sykefraværsoppfølging i cirka ti år før rettmessig oppsigelse, hvilket er mye lenger enn man normalt er forpliktet til.
Kostnadene med sykefraværet er ofte undervurdert. Den ansatte mister kompetanse og kontakt med kolleger, og risikerer å falle ut av arbeidslivet. Kollegene får ofte mer arbeid fordi de må dele på oppgavene til den sykmeldte. En Sintef-rapport fra 2018 (2018:01047) viste at de direkte kostnader for arbeidsgiver med et års sykefravær er mellom cirka 211.000 og 1.017.000 kroner med lønninger mellom 620.000 og 1,2 millioner kroner (KPI-prisjustert 2023). Dette selv om bedriften får refusjon fra NAV.
Refusjonen fra NAV er bare delvis: Virksomheten må dekke de første 16 sykedagene fullt ut, samt feriepenger og pensjon pluss arbeidsgiveravgift på toppen. Videre må arbeidsgiver betale full lønn over 6 x Folketrygdens grunnbeløp (G=118.620 kroner og 6G=711.720 kroner), der arbeidsgiver dekker full lønn. I tillegg kommer kostnader til vikar og eventuell overtid for andre ansatte. Totalt kan et års sykefravær fort koste virksomheten en million kroner. Alle er dermed tjent med at arbeidstaker kommer tilbake så snart som mulig, eller bytter arbeidsplass dersom nåværende arbeidsplassen ikke er den rette.
For diffuse, lange og/eller hyppige sykefravær, der man ikke finner løsninger, anbefales det at virksomheten setter opp en beregning av både de direkte og indirekte kostnadene ved sykefraværet. Det vil være et sentralt dokument i en oppsigelsesvurdering sammen med prognose for fortsatt sykefravær: Er prognosen for videre fravær høy, taler det i retning av oppsigelse hvis virksomheten har gjort det den kan gjennom sykeoppfølgingsplan, dialogmøter og tilrettelagte oppgaver osv.
Vi ser fra blant annet i lagmannsrettsdommer vedrørende lager- og transportbedriften ASKO, senest i 2023, at høyt og hyppig sykefravær kan gi grunnlag for oppsigelse. Men ut fra dommene ser vi samtidig at sykefraværsoppfølgingen pågikk over mange år, i Widerøe 10 år. Det er for lenge, og ingen er tjent med at arbeidstaker kunstig låses langvarig inn ved feil virksomhet. Vi mener derfor at 20–30 prosent sykefravær over et par år kan gi grunnlag for oppsigelsesvurdering, hvis ikke prognosen tilsier tilbakekomst innen rimelig tid, og nødvendige tiltak er utprøvd.
Nicolay Skarning
Catriona McIntyre
Advokater i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
